Den hellige Caedmon ( - 680)

Minnedag: 11. februar

Den hellige Caedmon var munk i Whitby. Alt det vi vet fra ham, kommer fra den hellige Beda den Ærverdige. Han var fra han var gutt kugjeter tilknyttet klosteret i Whitby under den hellige abbedisse Hilda. Etter at han hadde blitt voksen, fikk eller oppdaget han plutselig en kveld en gave for både sang og poesi. Beda forteller poetisk at han fikk et kall i en drøm om å «synge om skapelsen».

Han ble opptatt i klosteret i Whitby som legbror, og viet seg i studier av Skriften. Deretter brukte han mye av sin tid til å skrive dikt på gammelengelsk om skapelsen og andre historier fra Første Mosebok, om utgangen fra Egypt og jødenes ankomst til Det lovede Land, om Kristi fødsel, lidelse og oppstandelse, om dommedag, himmel og helvete. Han ble hele tiden oppmuntret av Hilda og munkene

Han døde i 680 i hellighet og fullkommen nestekjærlighet til alle, etter å ha vist at han visste at slutten var nær, selv om han ikke led av noen alvorlig sykdom.

Dessverre har ingen av hans dikt med sikkerhet overlevd, unntatt de ni linjene som Beda gjengir på latin og gammelengelsk i et tidlig manuskript av hans Kirkehistorie, Historica Ecclesiastica.

Caedmon's Hymn. Praise we the Lord/of Heaven's kingdom,/ God's might and His wisdom./ Father of glory,/ Lord everlasting,/ wonders has He made./ First he built/ for the children of earth/ heaven as their roof:/ guardian of mankind,/ He created this world, our home,/ the Lord everlasting,/ Almighty God.

(Oversatt til moderne engelsk av Sally Purcell)

Hans talent må ha vært av enorm verdi i å utbre kristendommen i poesi og sang på morsmålet, i en tid hvor få kunne lese og skrive og enda færre forsto latin. Han er kalt «den engelske religiøse poesis far».

Hans minnedag i Whitby var 11. februar.