30 salige martyrer fra skolebrødre og karmelittsøstre i Den spanske borgerkrig (d. 1936/37)
Minnedag: 22. september
 |
| Martyrer nr 189-193 |
Denne gruppen på 30 salige martyrer tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
Martyrgruppen består av 6 skolebrødre og 24 søstre fra Karmelitter av nestekjærligheten. Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at de 30 var drept som martyrer «av hat mot troen», ble promulgert den 20. desember 1999. De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.
Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skal være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936.
De 30 martyrene er:
10A: 6 medlemmer av kongregasjonen Brødre av de kristne skoler (Institutum Fratrum Scholarum Christianorum – FSC)
188. Den salige Leonard Olivera Buera FSC [?] (sp: Leonardo) (1889-1936), født den 6. mars 1889 i Campo i Huesca i bispedømmet Barbastro i Spania. Han var sekularprest i Zaragoza og hadde vært sogneprest i Movera i Puente Gallego. Han var kapellan ved kollegiet Bonanova i Barcelona. Han ble drept den 23. oktober 1936 i El Saler de Valencia. Hans jordiske rester er ikke gjenfunnet.
Følgende tre var legbrødre i kommuniteten ved kollegiet Bonanova i Barcelona. De led martyrdøden sammen den 23. oktober 1936 i Benimaclet i Valencia.
189. Den salige Peter Lorente Vicente (sp: Pedro) (broder Ambrosius Leo) (sp: Ambrosio León) FSC (1914-1936), født den 7. januar 1914 i Ojos Negros i provinsen Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han ble døpt den 11. januar. Han begynte på aspirantskolen i Monreal del Campo, og derfra dro han den 7. november 1925 til juniornovisiatet i Cambrils. Han mottok ordensdrakten den 1. februar 1930.
Etter sin skolastiske trening ble han i 1932 sendt til skolen Nuestra Señora i Bonanova i Barcelona. Han var en utmerket lærer, kompetent og metodisk, og han hadde en høy stjerne hos sine elever. Da borgerkrigen brøt ut i juli 1936, måtte han flykte fra skolen i Bonanova på grunn av den religiøse forfølgelsen da militsen trengte seg inn på skolen.
190. Den salige Alvarus Ibáñez Lázaro (sp: Álvaro) (broder Florencio Martín) FSC (1913-1936), født den 12. juni 1913 i Godos i Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 10. november 1927 og mottok ordensdrakten der den 14. august 1929. Han begynte sitt apostolat på skolen i Barceloneta i februar 1932. Sommeren 1933 dro han til kommuniteten i Bonanova i Barcelona. Der var han da borgerkrigen brøt ut i juli 1936.
Han var en vennlig og optimistisk mann av natur og ble karakterisert som hyggelig og hjertelig. Blant hans talenter var kunst og musikk.
191. Den salige Andreas Zorraquino Herrero (sp: Andrés) (broder Honorato Andrés) FSC (1908-1936), født den 18. april 1908 [18. august?] i Bañón i provinsen Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 27. juli 1920. Den 15. august 1924 mottok han ordensdrakten i novisiatet i Hostalets de Llers. Etter sin religiøse og pedagogiske opplæring i skolastikatet i Cambrils begynte han sitt apostolat i Tortosa. Deretter dro han til skolen Gracia i Barcelona i 1931 og videre til skolen i Bonanova.
Han var av en alvorlig karakter, stille, forståelsesfull og from og alltid omtenksom når han hadde ned sine brødre og studenter. Han var en mann av personlig bønn, en enkel mann som var kompetent som lærer.
Den 18. juli 1936 startet Den spanske borgerkrigen. Militssoldater brøt seg inn i skolen i Bonanova og kommuniteten ble spredt. Den 19. juli måtte brødrene dra og tok tilflukt overalt hvor de kunne. De tre brødrene gikk i dekning i Barcelona. De bestemte seg for å dra til Teruel, sitt hjemområde i Aragón, noe som betydde at de måtte dra gjennom Valencia. De begynte reisen til fots og da de kom til Valencia, innså de at det ville bli umulig å fortsette til Aragón.
I Valencia bodde broder Honoratus i huset til Doña Mercedes Marco Adelantado i Buenos Aires gate 4-29, hvor han senere fikk selskap av broder Florencio Martin. Broder Ambrosio León ga i Valencia timer for unge barn. De tre lærerne ville fortsette sitt yrke, men da de viste sine dokumenter til magistraten, ble deres identitet som ordensbrødre oppdaget og de ble arrestert, summarisk dømt og henrettet.
Følgende to var legbrødre i kommuniteten i Cambrils i Barcelona og led martyrdøden sammen den 22. november 1936 i Picadero de Paterna i Valencia.
192. Den salige Julian Torrijo Sánchez (sp: Julián) (broder Elías Julián) FSC (1900-1936), født den 17. november 1900 i Torrijo del Campo i provinsen Teruel i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 3. november 1916 og mottok ordensdrakten den 11. februar 1917 i Hostalets de Llers i provinsen Gerona. Han begynte sitt apostolat med å arbeide med fattige barn i Santa Coloma de Farnés i 1920.
I 1925 ga hans overordnede ham ansvaret for tømrerseksjonen ved novisiatets bygning i Cambrils siden han før han trådte inn i kongregasjonen pleide å hjelpe sin far, som var tømmermann. I 1928 ble han utnevnt til regnskapsfører for kostskoleavdelingen i Manlieu. I 1929 vendte han tilbake til klasserommet i San Hipólito de Voltregá, og deretter tilbrakte han to år i Condal.
I 1934 dro han til skolen Nuestra Señora del Carmen i Barcelona. På grunn av helseproblemer tilbrakte han en rekonvalesentperiode på sykestuen i Cambrils. Der var han da den religiøse forfølgelsen begynte etter utbruddet av borgerkrigen i juli 1936. Han var en enkel person, alltid villig til å tjene, med en stor arbeidskapasitet.
193. Den salige Frans Lahoz Moliner (sp: Francisco) (broder Bertrán Francisco) FSC (1912-1936), født den 15. desember 1912 i Campos i provinsen Teruel i Spania. Han ble døpt dagen etter. Den 10. august 1925 begynte han på juniornovisiatet i Cambrils etter å ha kommet fra aspirantprogrammet i Monreal del Campo. Han mottok ordensdrakten den 2. februar 1929. Etter sin skolastiske trening dro han til juniornovisiatet som lærer for de unge mennene som var «akademisk utfordret» (det vil si mindre begavet), og deretter underviste han i katekese i novisiatet.
Han var en stødig og nøysom person, og selv om han var av en hard og streng karakter, fant han seg tålmodig i studentenes spøker og vitser. Hans holdning overfor andre var hyggelig og forfinet. Han var en beskjeden mann med en stor arbeidskapasitet.
På grunn av den religiøse forfølgelsen etter borgerkrigens utbrudd i juli 1936 ble han sammen med den salige Julian Torrijo Sánchez (broder Elías Julián) utnevnt til å følge en gruppe noviser og skolastikere som var fra Valencia og Aragón, hjem til sine familier. I Sagunto ble de stanset av militsen. Da de kom til Valencia, klarte de å finne plass for de unge brødrene i husene til noen venner, siden de ikke kunne fortsette til Aragón.
Da de to gikk for å besøke en av de unge brødrene, ble de stoppet, identifisert som ordensbrødre og arrestert. De ble overført fra de sivile myndighetenes fengsel til fengselet i Valencia. En medfange fortalte senere at broder Bertrán Francisco hadde en dyp tro, levde et intenst åndelig liv og ventet uten frykt på sin dødstime.
Etter en periode på nær isolasjon, ble de summarisk dømt og skutt i militærleiren Benimamet. Bertrán Francisco var 24 år gammel og Elias Julian var 35 år gammel. De ble gravlagt i en fellesgrav på en kirkegård i Valencia.
10B: 24 medlemmer av kongregasjonen Karmelittsøstre av nestekjærligheten «Vedruna» (Religiosas Carmelitas de la Caridad):
Disse ni søstrene dannet kommuniteten ved skolen og asylet La Purísima i Cullera i Valencia. De led martyrdøden sammen ved daggry den 19. august 1936 på stranden i El Saler nær Valencia. De ble drept av en gruppe væpnede militssoldater som angrep skolen og tvang dem på en lastebil under påskudd av at de skulle overføres til Valencia.
194. Den salige Elvira Torrentallé Paraire (1883-1936) (sr. Elvira de la Natividad de Nuestra Señora), født den 29. juni 1883 i Balsareny i Barcelona i Katalonia i Spania. Som 23-åring trådte hun inn hos karmelittsøstrene og påbegynte deres novisiat i Vic i Barcelona. I 1908 ble hun sendt til huset i Cullera, hvor hun avla sine evige løfter, og i 1925 ble sendt til skolen Sagrado Corazón i Valencia. Den 13. januar 1933 vendte hun tilbake til Cullera, denne gang som superior for kommuniteten.
Da borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, presset familien på for at hun skulle komme til dem, men hun nektet å forlate de andre søstrene og de foreldreløse barna. Det grunnleggende trekket ved hennes spiritualitet var en nestekjærlighet uten grenser.
195. Den salige Rosa Pedret Rull (1864-1936) (sr. Rosa de Nuestra Señora del Buen Consejo), født den 5. desember 1864 i Falset i Tarragona i Spania. Hun sluttet seg den 4. mars 1886 til karmelittsøstrene i deres novisiat i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Cullera, og i 1936 var hun den eldste søsteren i kommuniteten, 71 år gammel.
Da søstrene ble tatt, fikk hun tilbud om å slippe unna, men hun ville være sammen med sine medsøstre og ble skutt sammen med dem. Hun var en vennlig, enkel kvinne med en sterk tro og en sterk fattigdoms ånd og trofast mot sin kommunitet.
196. Den salige Maria Calaf Miracle (1871-1936) (sr. María de Nuestra Señora de la Providencia), født den 18. desember 1871 i Bonastre i Tarragona i Spania. Som 19-åring sluttet hun seg i 1890 til karmelittsøstrene i deres novisiat i Vic i Barcelona. Hun var en av grunnleggerne av skolen i Benicásim før hun den 22. mars 1899 ble sendt til Cullera. Der ble hun hele livet frem til sin martyrdød. Hun var vennlig og engleaktig med en sterk andakt til Jomfru Maria.
197. Den salige Fransiska de Amézua Ibaibarriaga (sp: Francisca) (1881-1936) (sr. Francisca de Santa Teresa), født den 9. mars 1881 i Abadiano i Vizcaya i Spania. Hun kom fra en solid kristen familie og arvet en ren og sterk tro. Hun ble kalt av Gud til karmelittsøstrenes kongregasjon og trådte inn i deres novisiat i Vitoria den 16. oktober 1900. Hennes første postering var skolen o Oliva, hvor hun ble i to åt før hun ble sendt til skolen i Cullera. Her arbeidet hun som kokk.
198. Den salige Maria Desamparados Giner Líster [Amparo Giner Sixta] (1877-1936) (sr. María del Santísimo Sacramento), født den 13. desember 1877 i El Grao de Valencia i Spania. Som 25-åring trådte hun inn hos karmelittsøstrene og påbegynte deres novisiat den 2. juni 1902 i Vic i Barcelona. Hun ble den 16. juni 1906 sendt til Cullera.
Da hun skulle henrettes, kjente hun igjen en av bødlene, far til et sykt barn hun hadde pleid. Hun sa til ham: «Husker du da din datter var syk? Nettopp deg? Og hva gir du meg? Jo, min herre, du gir meg det beste. Du gir meg himmelen».
199. Den salige Teresa Chambó Palés (1881-1936) (sr. Teresa de la Divina Pastora), født den 5. februar 1881 i Valencia i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 21. april 1900 i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Manresa, Denia og Oliva før hun havnet i Cullera, hvor hun var de siste ti årene av sitt liv.
Hun var ydmyk og tillitsfull, elsket Jomfru Maria og var totalt hengiven til Guds vilje.
200. Den salige Agatha Hernández Amorós (sp: Agueda) (1893-1936) (sr. Agueda de Nuestra Señora de las Virtudes), født den 5. januar 1893 i Villena i provinsen Alicante i regionen Valencia i Spania. Hun trådte inn hos karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 27. november 1918 i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Denia, Espluga og Alcoy, deretter vendte hun tilbake til Espluga og derfra flyttet hun til Cullera.
Da borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, kom en fetter av henne for å bringe henne i trygghet, men hun nektet å bli med ham og foretrakk å bli værende hos sine medsøstre.
201. Den salige Maria Dolores Vidal Cervera (1895-1936) (sr. María de San Francisco Javier), født den 31. januar 1895 i Valencia i Spania. Livet gjorde henne moden før tiden, siden hennes barndom og ungdom var preget av lidelsen ved at moren var lammet og totalt hjelpeløs. Men Maria mestret situasjonen og forble hos moren til hun døde.
Deretter sluttet Maria seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vic i Barcelona da hun var 29 år gammel. Hun ble sendt til Zaragoza og Gandía og i 1935 kom hun til Cullera.
202. Den salige Maria de las Nieves Crespo López (1897-1936) (sr. María de la Santísima Trinidad), født den 17. september 1897 i Ciudad Rodrigo i Salamanca i Spania. Familien flyttet til Valencia da hun var liten, og der kom hun i kontakt med karmelittsøstrene på skolen Colegio del Sagrado Corazón. Der fikk hun sin utdannelse og hennes kall våknet. Den 11. september 1922 påbegynte hun novisiatet i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Denia og deretter til La Unión i Murcia. Der viste hun seg som en fremragende person, stor pedagog og komplett nonne. Etter sine evige løfter ble hun sendt til Cullera den 27. april 1930.
Følgende tre søstre ble drept andre steder og på andre tidspunkt:
203. Den salige Ascensión Lloret Marco (1879-1936) (sr. Ascensión de San José de Calasanz), født den 21. mai 1879 i Gandía i Valencia i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 6. desember 1879 i Vic i Barcelona. Etter løfteavleggelsen ble hun sendt til Castellón og Valencia og i 1916 ble hun sendt til skolen i Benejama i Alicante.
Etter at Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte søstrene forlate Benejama den 28. juli, og Ascensión søkte tilflukt i et hus på landet som ble eid av noen slektninger. Sammen med henne var også hennes bror Salvador, som var ordensbror hos skolopianerne. Den 7. september 1936 ble de oppdaget og skutt samme dag i Gandía i Valencia. Morgenen etter ble deres legemer funnet på kirkegården i Tavernes de Valldigna, og der ble de også gravlagt i en fellesgrav. Hennes jordiske rester er ikke gjenfunnet.
204. Den salige Maria de la Purificación Ximénez Ximénez (1871-1936) (sr. María de San José), født den 3. februar 1871 i Valencia i Spania. Hun trådte inn hos karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til flere hus i provinsen inntil 11. september 1900, da hun var blant de fem grunnleggersøstrene av skolen i Unión i Murcia. Der var hun til 1906, da hun ble sendt til Vic for å bli ansvarlig for novisene. I 1911 ble hun sendt til Gandía som superior og i 1917 til Tarragona.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte hun forlate skolen for å søke tilflukt i huset til sin søster Sofia i Valencia. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med sin søster, Sofía (nr 56), dennes sønn Luis og sin medsøster Maria Josefa del Río Messa (nr 205). Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.
205. Den salige María Josefa del Río Messa (1895-1936) (sr. María Josefa de Santa Sofia), født den 30. april 1895 i Tarragona i Spania. Som 6-åring mistet hun sin mor, og faren giftet seg da med Sofia Ximénez Ximénez, søster av den salige Maria de la Purificación Ximénez Ximénez (nr 204). I takt med farens forflytninger fikk hun sin utdannelse på karmelittenes skoler i Barcelona og Leon.
Hun sluttet seg selv til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 23. mai 1917 i Vic i Barcelona, 22 år gammel. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Tarrasa og noen få måneder i Colegio de Gracia i Barcelona.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, søkte hun tilflukt i huset hos sin stemor. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med stemoren, halvbroren Luis og medsøsteren Maria de la Purificación. Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.
Følgende tolv søstre fra kommuniteten La Casa de la Misericordia i Valencia ble satt i kvinnefengselet og senere satt på en lastebil under påskudd av at de skulle kjøres til et dagsenter for evakuerte barn. De ble alle martyrdrept den 24. november 1936 i Picadero de Paterna i utkanten av Valencia. Deres grav er i Panteón i ordenens kloster Casa de la Misericordia i Valencia.
206. Den salige Niceta Plaja Xifra [Jofra] (1863-1936) (sr. Niceta de San Prudencia), født den 31. oktober 1863 i Torrent i Girona i Spania. Hun sluttet seg som 17-åring til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vic i Barcelona. Hun avla sine første løfter i 1883, og samme år ble hun sendt til Palaftugell. Senere ble hun sendt til Llagostera før hun i 1886 ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der tilbrakte hun resten av sitt liv, og hun var til slutt kommunitetens superior. Da søstrene ble henrettet, ba hun om å få bli den siste som ble skutt.
207. Den salige Paula Isla Alonso (1863-1936) (sr. Paula de Santa Anastasia), født den 28. juni 1863 i Villalaín i Burgos i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 12. november 1887, 24 år gammel. Hun var tilknyttet en rekke skoler: La Beneficencia i Alcoy, Cascante, Sabadell, Cardona, Villafranca, Alcoy, Valls, Espluga, Benicásim og til slutt La Casa de la Misericordia i Valencia. Alle steder underviste hun, men i Valencia hadde hun ansvaret for å sy og reparere elevenes klær sammen med en gruppe kvinner. Hun var den eldste søsteren i kommuniteten og møtte martyrdøden 73 år gammel.
208. Den salige Antonia Gosens Sáez de Ibarra (1870-1936) (sr. Antonia de San Timoteo), født den 17. januar 1870 i Vitoria i Alava i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 14. juli 1887, 17 år gammel. Hun ble sendt til Valencia, deretter til Castellón og til slutt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der utførte hun ulike typer oppgaver hvor det var nødvendig, blant annet hadde hun ansvaret for sakristiet. Hennes familie ba provinsialen om at hun skulle overføres til Vitoria, men superioren ga beskjed om at hun ville bli værende hos de andre søstrene.
209. Den salige Daria Campillo Paniagua (1873-1936) (sr. Daría de Santa Sofia), født den 8. september 1873 i Vitoria i Alava i Spania. Hun ble kjent med karmelittsøstrene da hun gikk på Colegio del Carmen på Plaza de San Francisco el Grande i Madrid. Hun trådte inn i kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vic i Barcelona den 23. desember 1895, 22 år gammel. Etter sine første løfter ble hun postert ved skolen i Vic, derfra ble hun sendt til Castellón og til slutt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for barnas sykestue.
210. Den salige Erundina Colino Vega (1883-1936) (sr. Erundina de Nuestra Señora del Carmen), født den 23. juli 1883 i Lagarejos i bispedømmet Astorga i Zamora i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 19. februar 1915 med spesialtillatelse fra generalsuperioren, siden hun var så gammel som 32 år. Hun ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia.
211. Den salige Consuelo Cuñado González (1884-1936) (sr. Consuelo del Santísimo Sacramento), født den 2. januar 1884 i Bilbao i Vizcaya i Spania. Hele sitt liv ønsket hun å bli misjonær og lide martyrdøden. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 28. juli 1901. Etter sine første løfter ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der viet hun resten av livet til undervisning av barn.
212. Den salige Concepción Odriozola Zabalia (1882-1936) (sr. Concepción de San Ignacio), født den 8. februar 1882 i Azpeitia i bispedømmet Vitoria i Guipúzcoa i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 8. februar 1904. Hun ble sendt til Beneficencia i Alcoy og deretter til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for strykerommet, sykestuen, sakristiet og kirken.
213. Den salige Feliciana de Uribe Orbe (1893-1936) (sr. Feliciana de Nuestra Señora del Carmen), født den 8. mars 1893 i Múgica i bispedømmet Vitoria i Vizcaya i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 22. januar 1913, 20 år gammel. Etter sine første løfter ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for barnas sykestue.
214. Den salige Concepción Rodríguez Fernández (1895-1936) (sr. Concepción de Santa Magdalena), født den 13. desember 1895 i Santa Eulalia de las Manzanas i bispedømmet Oviedo i León i Spania. Hun gikk på skole hos karmelittsøstrene i León. Hun sluttet seg selv til kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vitoria den 6. mai 1916, 22 år gammel. Hun ble først sendt til skolen i Denia i Alicante før hun ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia.
215. Den salige Justa Maiza Goicoechea (1897-1936) (sr. Justa de la Inmaculada), født den 13. juli 1897 i Ataún i bispedømmet Vitoria i Guipúzcoa i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 15. mai 1920, 23 år gammel. Hun avla sine midlertidige løfter den 28. desember 1922. Hun ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia, og der var hun resten av livet. Der tok hun seg av sykestuen og strykerommet.
216. Den salige Klara Ezcurra Urrutia (1896-1936) (sr. Clara de Nuestra Señora de la Esperanza), født den 17. august 1896 i Uribarri de Mondragón i bispedømmet Vitoria i Guipúzcoa i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vitoria den 14. mars 1920, 24 år gammel. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ansvaret for barnas klær og sovesal.
217. Den salige Candida Cayuso González (1901-1936) (sr. Cándida de Nuestra Señora de los Ángeles), født den 5. januar 1901 i Ubiarco i Santander i Spania. Hun gikk på karmelittsøstrenes skole i Madernia. Hun sluttet seg selv til kongregasjonen og påbegynte novisiatet i Vitoria den 15. februar 1921, 20 år gammel. Hun avla sine løfter i september 1923 og ble sendt til La Casa de la Misericordia i Valencia. Der hadde hun ulike oppgaver.
Etter at borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, var hun og sr. Erundina Colino de første som måtte forlate sentret og søke tilflukt på skolen, men de sluttet seg senere til de andre og led samme skjebne som dem.
