30 salige martyrer fra skolebrødre og karmelittsøstre i Den spanske borgerkrig (d. 1936/37)

Denne gruppen på tretti salige martyrer tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Martyrgruppen består av 6 skolebrødre og 24 søstre fra Karmelitter av nestekjærligheten. Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at de 30 var drept som martyrer «av hat mot troen», ble promulgert den 20. desember 1999. De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.

Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skulle være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936. Den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium.

---

De 30 martyrene er:

10A: 6 medlemmer av kongregasjonen Brødre av de kristne skoler (Institutum Fratrum Scholarum Christianorum – FSC)

188. Den salige Leonard Olivera Buera FSC [?] (sp: Leonardo) (1889-1936), født den 6. mars 1889 i Campo i Huesca i bispedømmet Barbastro i Spania. Han var sekularprest i Zaragoza og hadde vært sogneprest i Movera i Puente Gallego. Han var kapellan ved kollegiet Bonanova i Barcelona. Han ble drept den 23. oktober 1936 i El Saler de Valencia. Hans jordiske rester er ikke gjenfunnet.

Følgende tre var legbrødre i kommuniteten ved kollegiet Bonanova i Barcelona. De led martyrdøden sammen den 23. oktober 1936 i Benimaclet i Valencia.

189. Den salige Peter Lorente Vicente (sp: Pedro) (broder Ambrosius Leo) (sp: Ambrosio León) FSC (1914-1936), født den 7. januar 1914 i Ojos Negros i provinsen Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han ble døpt den 11. januar. Han begynte på aspirantskolen i Monreal del Campo, og derfra dro han den 7. november 1925 til juniornovisiatet i Cambrils. Han mottok ordensdrakten den 1. februar 1930.

Etter sin skolastiske trening ble han i 1932 sendt til skolen Nuestra Señora i Bonanova i Barcelona. Han var en utmerket lærer, kompetent og metodisk, og han hadde en høy stjerne hos sine elever. Da borgerkrigen brøt ut i juli 1936, måtte han flykte fra skolen i Bonanova på grunn av den religiøse forfølgelsen da militsen trengte seg inn på skolen.

190. Den salige Alvarus Ibáñez Lázaro (sp: Álvaro) (broder Florencio Martín) FSC (1913-1936), født den 12. juni 1913 i Godos i Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 10. november 1927 og mottok ordensdrakten der den 14. august 1929. Han begynte sitt apostolat på skolen i Barceloneta i februar 1932. Sommeren 1933 dro han til kommuniteten i Bonanova i Barcelona. Der var han da borgerkrigen brøt ut i juli 1936.

Han var en vennlig og optimistisk mann av natur og ble karakterisert som hyggelig og hjertelig. Blant hans talenter var kunst og musikk.

191. Den salige Andreas Zorraquino Herrero (sp: Andrés) (broder Honorato Andrés) FSC (1908-1936), født den 18. april 1908 [18. august?] i Bañón i provinsen Teruel i bispedømmet Zaragoza i Spania. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 27. juli 1920. Den 15. august 1924 mottok han ordensdrakten i novisiatet i Hostalets de Llers. Etter sin religiøse og pedagogiske opplæring i skolastikatet i Cambrils begynte han sitt apostolat i Tortosa. Deretter dro han til skolen Gracia i Barcelona i 1931 og videre til skolen i Bonanova.

Han var av en alvorlig karakter, stille, forståelsesfull og from og alltid omtenksom når han hadde ned sine brødre og studenter. Han var en mann av personlig bønn, en enkel mann som var kompetent som lærer.

Den 18. juli 1936 startet Den spanske borgerkrigen. Militssoldater brøt seg inn i skolen i Bonanova og kommuniteten ble spredt. Den 19. juli måtte brødrene dra og tok tilflukt overalt hvor de kunne. De tre brødrene gikk i dekning i Barcelona. De bestemte seg for å dra til Teruel, sitt hjemområde i Aragón, noe som betydde at de måtte dra gjennom Valencia. De begynte reisen til fots og da de kom til Valencia, innså de at det ville bli umulig å fortsette til Aragón.

I Valencia bodde broder Honoratus i huset til Doña Mercedes Marco Adelantado i Buenos Aires gate 4-29, hvor han senere fikk selskap av broder Florencio Martin. Broder Ambrosio León ga i Valencia timer for unge barn. De tre lærerne ville fortsette sitt yrke, men da de viste sine dokumenter til magistraten, ble deres identitet som ordensbrødre oppdaget og de ble arrestert, summarisk dømt og henrettet.

Følgende to var legbrødre i kommuniteten i Cambrils i Barcelona og led martyrdøden sammen den 22. november 1936 i Picadero de Paterna i Valencia.

192. Den salige Julian Torrijo Sánchez (sp: Julián) (broder Elías Julián) FSC (1900-1936), født den 17. november 1900 i Torrijo del Campo i provinsen Teruel i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han begynte på juniornovisiatet i Cambrils den 3. november 1916 og mottok ordensdrakten den 11. februar 1917 i Hostalets de Llers i provinsen Gerona. Han begynte sitt apostolat med å arbeide med fattige barn i Santa Coloma de Farnés i 1920.

I 1925 ga hans overordnede ham ansvaret for tømrerseksjonen ved novisiatets bygning i Cambrils siden han før han trådte inn i kongregasjonen pleide å hjelpe sin far, som var tømmermann. I 1928 ble han utnevnt til regnskapsfører for kostskoleavdelingen i Manlieu. I 1929 vendte han tilbake til klasserommet i San Hipólito de Voltregá, og deretter tilbrakte han to år i Condal.

I 1934 dro han til skolen Nuestra Señora del Carmen i Barcelona. På grunn av helseproblemer tilbrakte han en rekonvalesentperiode på sykestuen i Cambrils. Der var han da den religiøse forfølgelsen begynte etter utbruddet av borgerkrigen i juli 1936. Han var en enkel person, alltid villig til å tjene, med en stor arbeidskapasitet.

193. Den salige Frans Lahoz Moliner (sp: Francisco) (broder Bertrán Francisco) FSC (1912-1936), født den 15. desember 1912 i Campos i provinsen Teruel i Spania. Han ble døpt dagen etter. Den 10. august 1925 begynte han på juniornovisiatet i Cambrils etter å ha kommet fra aspirantprogrammet i Monreal del Campo. Han mottok ordensdrakten den 2. februar 1929. Etter sin skolastiske trening dro han til juniornovisiatet som lærer for de unge mennene som var «akademisk utfordret» (det vil si mindre begavet), og deretter underviste han i katekese i novisiatet.

Han var en stødig og nøysom person, og selv om han var av en hard og streng karakter, fant han seg tålmodig i studentenes spøker og vitser. Hans holdning overfor andre var hyggelig og forfinet. Han var en beskjeden mann med en stor arbeidskapasitet.

På grunn av den religiøse forfølgelsen etter borgerkrigens utbrudd i juli 1936 ble han sammen med den salige Julian Torrijo Sánchez (broder Elías Julián) utnevnt til å følge en gruppe noviser og skolastikere som var fra Valencia og Aragón, hjem til sine familier. I Sagunto ble de stanset av militsen. Da de kom til Valencia, klarte de å finne plass for de unge brødrene i husene til noen venner, siden de ikke kunne fortsette til Aragón.

Da de to gikk for å besøke en av de unge brødrene, ble de stoppet, identifisert som ordensbrødre og arrestert. De ble overført fra de sivile myndighetenes fengsel til fengselet i Valencia. En medfange fortalte senere at broder Bertrán Francisco hadde en dyp tro, levde et intenst åndelig liv og ventet uten frykt på sin dødstime.

Etter en periode på nær isolasjon, ble de summarisk dømt og skutt i militærleiren Benimamet. Bertrán Francisco var 24 år gammel og Elias Julian var 35 år gammel. De ble gravlagt i en fellesgrav på en kirkegård i Valencia.

10B: 24 medlemmer av kongregasjonen Karmelittsøstre av nestekjærligheten «Vedruna» (Religiosas Carmelitas de la Caridad)

De ni første søstrene i denne gruppen døde sammen og har en egen biografi.

De tolv siste søstrene i denne gruppen ble drept sammen og har en egen biografi.

 

Følgende tre søstre ble drept andre steder og på andre tidspunkt:

203. Den salige Ascensión Lloret Marco (1879-1936) (sr. Ascensión de San José de Calasanz), født den 21. mai 1879 i Gandía i Valencia i Spania. Hun sluttet seg til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 6. desember 1879 i Vic i Barcelona. Etter løfteavleggelsen ble hun sendt til Castellón og Valencia og i 1916 ble hun sendt til skolen i Benejama i Alicante.

Etter at Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte søstrene forlate Benejama den 28. juli, og Ascensión søkte tilflukt i et hus på landet som ble eid av noen slektninger. Sammen med henne var også hennes bror Salvador, som var ordensbror hos skolopianerne. Den 7. september 1936 ble de oppdaget og skutt samme dag i Gandía i Valencia. Morgenen etter ble deres legemer funnet på kirkegården i Tavernes de Valldigna, og der ble de også gravlagt i en fellesgrav. Hennes jordiske rester er ikke gjenfunnet.

204. Den salige Maria de la Purificación Ximénez Ximénez (1871-1936) (sr. María de San José), født den 3. februar 1871 i Valencia i Spania. Hun trådte inn hos karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet i Vic i Barcelona. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til flere hus i provinsen inntil 11. september 1900, da hun var blant de fem grunnleggersøstrene av skolen i Unión i Murcia. Der var hun til 1906, da hun ble sendt til Vic for å bli ansvarlig for novisene. I 1911 ble hun sendt til Gandía som superior og i 1917 til Tarragona.

Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte hun forlate skolen for å søke tilflukt i huset til sin søster Sofia i Valencia. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med sin søster, Sofía (nr 56), dennes sønn Luis og sin medsøster Maria Josefa del Río Messa (nr 205). Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.

205. Den salige María Josefa del Río Messa (1895-1936) (sr. María Josefa de Santa Sofia), født den 30. april 1895 i Tarragona i Spania. Som 6-åring mistet hun sin mor, og faren giftet seg da med Sofia Ximénez Ximénez, søster av den salige Maria de la Purificación Ximénez Ximénez (nr 204). I takt med farens forflytninger fikk hun sin utdannelse på karmelittenes skoler i Barcelona og Leon.

Hun sluttet seg selv til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 23. mai 1917 i Vic i Barcelona, 22 år gammel. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Tarrasa og noen få måneder i Colegio de Gracia i Barcelona.

Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, søkte hun tilflukt i huset hos sin stemor. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med stemoren, halvbroren Luis og medsøsteren Maria de la Purificación. Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.

 

Kilder: Vatikanets pressekontor, newsaints.faithweb.com, archivalencia.org, planalfa.es, lasalle.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 26. mai 2005 - Oppdatert: 18. august 2018