10 dominikanere fra bispedømmet Oviedo (d. 1936-37)

Minnedag: 6. november

Den salige Celestin Josef Alonso Villar OP og 9 ledsagere. En del av gruppen 498 salige martyrer fra Den spanske borgerkrig (gruppe 17)

Denne gruppen består av ti dominikanere (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP), 6 prester og 4 legbrødre.

Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.

De ti martyrene er:

419

419: Den salige Celestin Josef Alonso Villar (sp: Celestino José), prest OP. Han ble født den 15. juni 1862 i Morgolles i Cangas de Onis i Oviedo i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet (konfirmert) i 1872. Som syttenåring bestemte han seg for å gå i kloster etter å ha deltatt i en misjon som ble holdt av jesuittene i Cangas de Onis. Han forberedte seg ved å studere latin med hjelp fra en prest i Infiesto. Han mottok ordensdrakten som dominikaner i klosteret i Corias i Asturias den 1. juli 1881 og avla sine første løfter den 2. juli året etter. Etter å ha fullført studiene i filosofi og teologi ble han presteviet i Oviedo den 19. juni 1886. Han oppnådde tittelen lektor i teologi.

Deretter ble han sendt til kollegiet i Vergara i Guipúzcoa, hvor han utførte et stort arbeid blant studentene og utmerket seg i realfag. I 1904 ble han sendt til Corias som prior, og fire år senere vendte han tilbake til Vergara som prior. Han hadde lederegenskaper og en fin blanding av vennlighet og passende energi. Han var en ekte far for sine undersåtter og høyt aktet blant studentene. I 1912 ble han utnevnt til novisemester i Corias. Deretter hadde han embetet som klosterets økonom. Han var varm og sympatisk og en klok rådgiver, og han fikk i oppdrag å grunnlegge et hus i Navelgas i Asturias. Der ble han superior og direktør for stedets apostoliske skole. I 1930 ble han utnevnt til superior for huset i La Felguera i Asturias. Der bodde han under oktoberrevolusjonen i 1934, da han ga et klart vitnesbyrd av lojalitet og klokskap. Fra den 5. oktober 1933 var han igjen superior for kommuniteten i Navelgas.

Den 18. juli 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Han ble innkalt av komiteen i Navelgas og dro til deres hovedkvarter om ettermiddagen den 7. august 1936. Hans brødre fulgte med ham for å be rosenkransen. Det ble pålagt et økonomisk bidrag fra klosteret, som fortsatt hadde studenter som aspirerte til ordenslivet. Den 12. august ble han arrestert sammen med den salige p. Gregor Díez Pérez (nr. 421), og til tross for sin alder ble han tvunget til å delta i arbeidet med å gjenoppbygge en bro. De fikk dra tilbake til klosteret, men den 16. august ble han arrestert igjen sammen med p. Gregor og de salige p. Jakob Franco Mayo (nr. 420) og br. Abilius Sáiz López (nr. 422). Skolebarna ble etterlatt alene, gråtende. Fangene ble brakt til fengselet som var opprettet under sivilgardens brakker, hvor han ba kontinuerlig. Det finnes bevis for at han klarte å feire eukaristien. De led martyrdøden etter midnatt natten mellom 17. og 18. august i landsbyen La Tejera i Tineo i Navelgas i regionen Asturias, mens de påkalte Kristus Kongen. De forsøkte forgjeves å ta av p. Celestin hans ordensdrakt.

420: Den salige Jakob Franco Mayo (sp: Santiago), prest OP. Han ble født den 28. mars 1905 i Santa María del Páramo i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 31. mars. Han begynte på den apostoliske skolen i Corias i Asturias og avla sine løfter den 31. august 1921. Han studerte filosofi i Corias til 1924, og deretter studerte han teologi i Salamanca. Han ble presteviet den 9. februar 1930. Han huskes som en oppmerksom, lydig og god ordensmann. Han ble sendt som lærer til skolen i Navelgas, hvor han også tjenestegjorde i det offentlige kapellet. Han var en god rådgiver og kjent for sin andakt for Det hellige sakrament og for Jomfru Maria.

Etter at den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble han arrestert den 16. august sammen med superioren, den salige Celestin Josef Alonso Villar (nr. 419), og de salige p. Gregor Díez Pérez (nr. 421) og br. Abilius Sáiz López (nr. 422). Skolebarna ble etterlatt alene, gråtende. Fangene ble brakt til fengselet som var opprettet under sivilgardens brakker, hvor de ba kontinuerlig. De led martyrdøden etter midnatt natten mellom 17. og 18. august i landsbyen La Tejera i Tineo i Navelgas i regionen Asturias, mens de påkalte Kristus Kongen. Selv om han med letthet kunne ha reddet seg, valgte han heller martyriet enn å være ulydig.

421

421: Den salige Gregor Díez Pérez (sp: Gregorio), prest OP. Han ble født den 9. mai 1910 i Gozón de Ucieza i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 12. mai. Han studerte på den apostoliske skolen i Besaya Las Caldas i Santander fra 1922 til 1926. Han gjennomgikk sitt novisiat som dominikaner i Corias i Asturias. Han avla sine første løfter den 17. august 1927 og fortsatte sine studier i filosofi ved det samme klosteret. Han studerte teologi ved San Esteban i Salamanca.

Han var som ordensmann ekstremt enkel, from, uvanlig arbeidsom og svært hjelpsom, og han var en god kamerat. Han ble presteviet den 3. juni 1934 i Ávila. Han hadde interesse for historiske studier og arbeidet under oppholdet i Salamanca sammen med p. Vicente Beltrán de Heredia. Etter prestevielsen ble han sendt til den apostoliske skolen i Navelgas som lærer. Han virket å ha en dyp overnaturlig sans, intens ånd av bønn og var ydmyk til det ekstreme. Han hadde en fast eukaristisk og mariansk andakt og var lydig, hjelpsom og elsket av alle.

Etter at den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble han arrestert den 16. august sammen med superioren, den salige Celestin Josef Alonso Villar (nr. 419), og de salige p. Jakob Franco Mayo (nr. 420) og br. Abilius Sáiz López (nr. 422). Skolebarna ble etterlatt alene, gråtende. Fangene ble brakt til fengselet som var opprettet under sivilgardens brakker, hvor de ba kontinuerlig. De led martyrdøden etter midnatt natten mellom 17. og 18. august i landsbyen La Tejera i Tineo i Navelgas i regionen Asturias, mens de påkalte Kristus Kongen.

422

422: Den salige Abilius Sáiz López (sp: Abilio), legbror OP. Han ble født den 2. februar 1894 i Montejo de Bricia i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 8. februar. Han hadde en enkel og munter karakter og arbeidet som snekker i hjembyen. Et besøk til helligdommen for Vår Frue av Montesclaros hjalp til å avklare hans ordenskall. Han mottok ordensdrakten som dominikanerlegbror i Corias i Asturias og avla sine løfter den 14. mars 1931.

Han var seriøs, oppmerksom og from med et sterkt indre liv, og han arbeidet som baker i klosteret. Han ble sendt til den apostoliske skolen i Navelgas, hvor han hovedsakelig tjente kommuniteten som kokk og ansvarlig for kyrne. Han var en fremragende ordensmann, presis og nøyaktig, og han utførte pålitelig de pliktene han var satt til. Han hadde en sunn og formell humor.

Etter at den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, ble han arrestert den 16. august sammen med superioren, den salige Celestin Josef Alonso Villar (nr. 419), og de salige p. Jakob Franco Mayo (nr. 420) og p. Gregor Díez Pérez (nr. 421). Skolebarna ble etterlatt alene, gråtende. Fangene ble brakt til fengselet som var opprettet under sivilgardens brakker, hvor de ba kontinuerlig. De led martyrdøden etter midnatt natten mellom 17. og 18. august i landsbyen La Tejera i Tineo i Navelgas i regionen Asturias, mens de påkalte Kristus Kongen.

423

423: Den salige Mikael Menéndez García (sp: Miguel), prest OP. Han ble født den 29. juni 1885 i San Julián de Quintana i Belmonte i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt den 1. juli. Som barn var han kveggjeter. Han mistet sin far da han var tolv år gammel. En onkel som var prest, initierte hans studier, og i en alder av fjorten år begynte han som ekstern student på den apostoliske skolen i Corias i Asturias. Der ble han klar over sitt prestekall, selv om det synes som om presteonkelen var mot det. Han avla sine første løfter som dominikaner i Corias den 12, oktober 1902.

Deretter ble han sendt til Padrón i La Coruña for å studere filosofi, og han studerte teologi i Salamanca. Der ble han presteviet den 18. juli 1909. Deretter ble han sendt til skolen i Vergara i Guipúzcoa, hvor han viet seg til undervisning i tolv år med betydelig suksess, anerkjent av både lærere, elever og foreldre. I 1923 ble han overflyttet til Corias og deretter til San Esteban i Salamanca, hvor han var novisemester og studentmester. I juli 1929 ble han sendt til Vergara som rektor, hvor han tjente kommuniteten med glans i to perioder på tre år hver. Deretter ble han sendt til Corias som lærer ved den apostoliske skolen.

424

424: Den salige Josef Maria Palacio Montes (sp: José María), prest OP. Han ble født den 9. november 1901 i sognet San Julián i Bimenes i Siero i regionen Asturias i Spania. Han ble døpt den 10. november. Han mistet sin far som barn og ble oppdratt av bestefaren. Han begynte på den apostoliske skolen i Corias da han var elleve år gammel. Han avla sine første løfter som dominikaner den 11. november 1917 og fortsatte sine studier i filosofi. Han studerte teologi i San Esteban i Salamanca, og han ble presteviet den 6. juni 1925.

Han fikk tittelen lektor og ble sendt til den apostoliske skolen i Las Caldas de Besaya. I 1926 avtjente han militærtjeneste i Larache, og da den var ferdig, ble han professor i Corias og deretter i San Esteban i Salamanca. Han ga ut en bok med tittelen Enchiridion (håndbok) om eiendom, som vakte stor oppmerksomhet, og han skrev også artikler i tidsskriftene La Vida Sobrenatural og La Ciencia Tomista. For å vinne krefter etter kurset 1935-36 ble han sendt til Corias, selv om han følte på seg at han kom til å dø.

425

425: Den salige Isidor Ordóñez Díez (sp: Isidro), prest OP. Han ble født den 15. mai 1909 i Campohermoso i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 2. juni 1914 i Aviados i León. Han begynte på den apostoliske skolen i Corias i Asturias i 1920. Han avla sine første løfter som dominikaner den 16. august 1926 og fortsatte deretter sine studier i filosofi. Han studerte teologi i Salamanca og ble presteviet den 10. juli 1932. Han feiret sin første messe ved helligdommen for Vår Frue av Montesclaros i Santander den 16. juli. Deretter fullførte han studiene ved klosteret San Esteban i Salamanca. Han ble utnevnt til assisterende novisemester og sakristan. Deretter ble han sendt til den apostoliske skolen i Corias som professor og prokurator. Han underviste i latin, retorikk og historie.

I Corias ble han overrasket av utbruddet av den spanske borgerkrig den 18. juli 1936. Han ble fengslet i klosterets refektorium sammen med andre ordensbrødre fra kommuniteten. Han gjennomgikk grusom tortur, både der og i Sama de Langreo, hvor han ble flyttet sammen med de andre brødrene den 19. august 1936. Hans oppførsel som ordensmann var eksemplarisk helt til hans død. Han møtte alle prøvelsene med dyp ydmykhet, ba rosenkransen ofte, hørte skriftemål og skriftet selv til medfanger. Han ble martyrdrept den 31. august 1936 i El Pinar de Lada i Sama i Langreo i regionen Asturias. Hans lik ble kastet ned i en gruvesjakt.

426: Den salige Kristoffer Iturriaga-Echevarría Irazola (sp: Cristóbal), legbror OP. Han ble født den 11. juli 1915 i Abadiano i provinsen Vizcaya i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania. Han ble døpt samme dag og fermet (konfirmert) den 20. februar 1919. I barndommen utmerket han seg blant sine jevnaldrende for sitt fromme liv, og hans ordenskall ble avklart gjennom kontakten med dominikanernonnene i Elorrio i Vizcaya. I 1927 begynte han på den apostoliske skolen i Las Caldas de Besaya i Santander, men han hadde så store vanskeligheter i studiet at han ba om å bli opptatt som legbror.

Han avla sine løfter i San Esteban i Salamanca den 9. desember 1934. Han ble sendt til Corias i Asturias, hvor han blant annet hadde ansvaret for bakeriet. De folkene som han arbeidet sammen med, regnet ham som en hellig ordensmann, ekstraordinært eksemplarisk.

427

427: Den salige Jakob Vega Ponce (sp: Santiago), legbror OP, ordensnavn Pedro. Han ble født den 25. juli 1902 i Mayorga i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og fermet (konfirmert) den 22. mars 1906. Han kom fra en svært fattig familie og måtte arbeide hardt for å overleve i barndommen. Dette forhindret at han fikk noen skolegang, og han lærte ikke engang å lese og skrive. Møtet med dominikanersøstrene i Mayorga hjalp ham i å finne ut av sitt ordenskall. Han trådte inn i klosteret i Corias i Asturias som legbror og mottok drakten den 31. mars 1935. Han ble enstemmig godkjent til å avlegge sine løfter, men borgerkrigens utbrudd hindret dette.

428

428: Den salige Josef Maria Laguía Puerto (sp: José María), legbror OP. Han ble født den 12. mars 1888 i Albarracín i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble døpt samme dag. Helt fra barndommen hadde han daglig kontakt med dominikanernonnene i klosteret San Esteban y San Bruno i hjembyen. To av hans søstre ble ordenssøstre, en kontemplativ dominikanernonne og en som tilhørte kongregasjonen Søstre av eldre hjemløse (Hermanitas de los Ancianos Desamparados).

Han trådte inn i dominikanerklosteret Corias i Asturias som legbror, ettersom han visste at dominikanerordenen hadde mange hellige brødre. Han avla sine løfter den 25. desember 1909. Han var klosterets portner. Hun utstrålte godhet og var ved god helse, og han var overbevist om at han hadde blitt frisk gjennom den hellige Josefs forbønn. Han ble sendt til skolen i Vergara i Guipúzcoa, hvor han avla sine høytidelige løfter i 1918. Senere ble han sendt til klosteret i Las Caldas de Besaya i Santander, hvor han hadde ansvaret for sykestuen, vaskeriet og sakristiet, embeter hvor han viste seg som en dyktig og uvanlig dydig ordensmann.

Han tok initiativet til grunnleggelsen av huset i La Felguera i Asturias i 1930 og ble sendt dit. Han gikk på sykepleieskole og sørget for at kapellet var åpent for tilbedelse, i tillegg til at han utførte andre oppgaver. Han utmerket seg for tålmodighet, mildhet og vennlighet, og i samtaler kommuniserte han med stor intensitet sin kjærlighet til Gud, slik at han bevegde tilhørernes sjeler til større dyder.

Etter utbruddet av den spanske borgerkrig den 18. juli 1936 ble de tvunget til å oppløse kommuniteten i La Felguera, og i fem måneder levde han i skjul i et vennligsinnet hus med mulighet til å delta i eukaristien hver dag. Han var et konstant eksempel på det overnaturlige liv for alle. Han fant et nytt hjem, hvor han ble boende til han ble arrestert den 30. juli 1937. Han ble brakt til undersøkelseskomiteen og holdt i Sama de Langreo, og deretter ble han brakt til Gijon, et midlertidig fengsel i jesuittenes kirke, og tvunget til veiarbeid. Tidlig i september 1937 ble han brakt ut av fengselet, og sammen med noen kolleger ble han brakt til La Felguera og derfra til Tudela de Veguín. Til slutt ble han ført til kirkegården i Salvador de Oviedo, hvor han senere ble funnet død i en massegrav sammen med sin rosenkrans. Han ble drept den 2. september 1937.