7 martyrer fra erkebispedømmet Barcelona (d. 1936)

Den salige Simon Reynés Solivellas M.SS.CC. og 3 ledsagere; 2 søstre FHM og Prudencia Canyelles y Ginestá, legkvinne. En del av gruppen 498 salige martyrer fra Den spanske borgerkrig (gruppe 3)

Denne gruppen består av syv martyrer fra erkebispedømmet Barcelona. Fire av dem (to prester og to legbrødre) tilhørte kongregasjonen «Misjonærer av Jesu og Marias helligste hjerter (Mallorca)» (Congregatio Missionariorum Sacratissimorum Cordium Iesu et Mariae – M.SS.CC.), to av dem var ordenssøstre i kongregasjonen «Fransiskanske døtre av Barmhjertigheten» (Franciscanas Hijas de la Misericordia – FHM), mens den siste var legkvinne.

Kongregasjonen Misjonærer av Jesu og Marias helligste hjerter (Mallorca) ble grunnlagt av p. Joaquim Rosselló og er en annen enn Congregatio Missionariorum a Sacratissimis Cordibus Iesu et Mariae – M.SS.CC., som ble grunnlagt den 14. mars 1836 av den hellige Cajetan Errico (1791-1860).

Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.

3A: 4 medlemmer av kongregasjonen «Misjonærer av Jesu og Marias helligste hjerter» (Congregatio Missionariorum a Sacratissimis Cordibus Iesu et Mariae – M.SS.CC.)

77. Den salige Simon Reynés Solivellas (sp: Simón; kat: Simò), prest M.SS.CC. Han ble født den 23. januar 1901 i Mancor de la Vall på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania. Han var den andre av syv barn og ble døpt dagen etter fødselen. Hans eldste bror Francesc trådte inn i samme orden som sin bror og fulgte alltid Simons utvikling nøye. Simon avla sine løfter den 3. oktober 1918. Han fullførte sine studier i ulike hus på Mallorca på grunn av sin svake helse. Den 21. november 1926 ble han presteviet.

P. Simon hadde helseproblemer i hele sitt liv. Han var stasjonert i mange hus. Blant de viktigste oppgavene han var betrodd, var som assisterende novisemester i San Honorat og ansvaret for en gruppe barn i helligdommen i Lluc. Andre verv han hadde, var som kapellmester (Maestro de capilla), skriftefar for kommuniteten og som lokal kronikør.

Da de sosiale og politiske forholdene i Spania endret seg med proklameringen av Den andre republikk, ble det vist en markert mer fiendtlig holdning til Kirken. I februar 1936 dro p. Simon til Barcelona. Han hadde vanskelig for å akseptere denne forflytningen, for tragisk nok hadde han en forutanelse om at han ville dø. Og Barcelona var da også stedet for den mest sydende fiendskapen mot Kirken. P. Simon ble drept den 23. juli 1936 i Creueta del Coll i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

78. Den salige Mikael Pons Ramis (sp: Miguel; kat: Miquel), prest M.SS.CC. Han ble født den 8. juli 1907 i Llubí på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania og døpt samme dag. Hans foreldre var av beskjeden opprinnelse og hadde seks barn. Han avla sine første løfter den 25. september 1923. Han studerte humanistiske fag og teologi i flere av kongregasjonens hus. Biskopen av Lluc, tidligere generalsuperior for kongregasjonen, presteviet ham den 6. september 1931, 24 år gammel.

Mye av hans korte liv ble tilbrakt i helligdommen i Lluc, hvor han foreleste for barn og ungdommer. Hans studenter snakket om ham som en omsorgsfull og vennlig lærer som ønsket å gjøre sine timer underholdende. Men hans snillhet degenererte aldri til slepphendthet, og han nølte ikke med å skape orden når det var nødvendig.

Hans siste post var ved helligdommen i Coll i Barcelona, hvor han hjalp til med arbeidet i huset og i kirken. Vi vet at han i september 1935 hadde retretter på Mallorca og dro for å si farvel til sin mor. Begge følte på seg at alt ville ende fatalt. Som sin medbror, p. Simon, prøvde han også å slippe unna militsens trakassering, først i en butikk nær kirken og deretter litt lenger unna. Men da han ble oppdaget, gjorde han ikke motstand. Han ble drept den 23. juli 1936 i Creueta del Coll i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

79. Den salige Frans Mayol Oliver (sp: Francisco; kat: Francésc), legbror M.SS.CC. Han ble født den 31. mai 1871 i Vilafranca de Bonany på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania. Hans foreldre hadde fem barn, hvorav tre vokste opp. Han ble døpt samme dag som han ble født i sognekirken i Vilafranca. Etter en misjon som ble prekt av misjonærer av Jesu og Marias helligste hjerter bestemte unge Mayol seg for et liv som ordensmann. Han hadde ikke tidligere tenkt over denne muligheten.

Den 19. mars 1895 mottok han drakten som legbror i instituttet. Den 29. juni året etter avla han sine evige løfter. Han mottok sin formasjon av kongregasjonens grunnlegger, p. Joaquim Rosselló, som satte et dypt preg på hans personlighet. Etter at hans opplæring var ferdig, flyttet han rundt til flere hus. Han pleide de syke og var kokk og gartner. Han var alltid oppmerksom, medfølende og med et snev av rustikk naivitet. Når han hadde et sjeldent øyeblikk fri fra sitt fysiske arbeid, pleide han å fordype seg i helgenbiografier.

De siste tre årene av sitt liv var han stasjonert i Coll. Han var 65 år gammel og led av noen smerter, men han prøvde å gjøre sine plikter i husarbeidet. Han hadde en viss skyldfølelse for sine plager, og han krevde aldri noen spesialbehandling. Hans overordnede var enige om at han var en mann av Gud og en garanti for en smidig drift av huset hvor han bodde.

Da hans medbrødre hadde bestemt seg for å forlate residensen, satte broder Mayol seg mot dette. Han var sikker på at ingen skade ville skje ham med hans alder og fremtoning. Da militsen senere satte fyr på kirken, kom broder Mayol tre ganger med en bunt kvister for å slukke flammene. Han ble truet med døden, og noen naboer rådet ham til å gjemme seg i den nærliggende butikken hvor flere medbrødre allerede var, blant dem p. Simon. Han gikk til slutt med på det. Han ble drept den 23. juli 1936 i Creueta del Coll i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

80. Den salige Paulus Noguera Trías (sp: Pablo; kat: Pau), legbror M.SS.CC. Han ble født den 24. november 1916 i Sóller på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania. Han var den eldste av de syv barna til Damià og Francesca og ble døpt dagen etter dåpen. Familien var preget av en dyp atmosfære av kristen tro, og selv barnas leker var relatert til troen. Han tjente som altergutt i mange år.

Studier passet ikke for Paulus, og han bestemte seg for å tre inn i kongregasjonen som legbror. Den 21. januar 1931 begynte han å leve sammen med brødrene i klosteret i Sóller. Han hjalp til i husholdningen og ble godt likt av brødrene. Han søkte om å få tre inn i novisiatet, noe de overordnede gikk med på. Av den grunn flyttet han til monte de Randa og avla sine løfter den 23. mai 1934.

Han ble sendt til Barcelona, som var preget av et antiklerikalt klima. Han visste om angrepene på klostre og om hatet som spredte seg som ild i tørt gress. Han sa farvel til sin mor nedsunket i disse tankene, og han dro til Coll den 3. mai 1934. Han ble drept den 23. juli 1936 på landeveien L'Arrabassada i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

3B: 2 ordenssøstre fra kongregasjonen «Fransiskanske døtre av Barmhjertigheten» (Franciscanas Hijas de la Misericordia – FHM)

81. Den salige Katarina Caldés Socías (sp: Catalina), ordenssøster FHM, ordensnavn Catalina de Carmel). Hun ble født den 9. juli 1899 i Sa Pobla på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania. Hun var andre barn av Miquel Caldés og Catalina Socías. Hun fikk senere to andre søsken. Hun ble døpt samme dag som fødselen i sognet San Antoni. Det var en dypt kristen familie, noe som også ga seg utslag i mange fromme gjerninger.

Katarina sturte hos fransiskanersøstrene, som i mer enn femti år hadde vært i byen Pina. Hun fortsatte å besøke søstrenes hus og var medlem av ulike grupper i kirken. Etter som årene gikk, modnet et ønske seg om å slutte seg til søstrene. Noen i familien prøvde imidlertid å holde henne tilbake.

Men den 13. oktober 1930 mottok hun den særpregete blå drakten. Ett år og en dag senere avla hun sine første løfter. Hennes første postering var i byen Lloseta på Mallorca, hvor hun underviste de minste barna og deltok i husholdningens oppgaver. Hun flyttet rundt til andre hus på Mallorca og til Ciutadella på Menorca.

Etter seks år i kongregasjonen flyttet hun til kommuniteten i Calle Santuari 18 i Coll i Barcelona. De konsentrerte sitt arbeid om omsorg for barn og pleie av alvorlig syke. De levde av gaver. Sr. Katarina gjorde stort inntrykk overalt hvor hun dro, og hun gjorde alltid gode gjerninger i det skjulte. Hun ble drept den 23. juli 1936 på landeveien L'Arrabassada i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

82. Den salige Mikaela Rullàn Ribot (sp: Miguela; kat: Miquela), ordenssøster FHM, ordensnavn Miquela del Santísimo Sacramento. Hun ble født den 24. november 1903 i landsbyen Petra på Mallorca i regionen Balearene (Islas Baleares) i Spania. Hun ble døpt dagen etter. Hun gikk på den barnehagen som fransiskanersøstrene hadde startet på stedet. Med årene skulle hennes foreldre sørge over to av sine barn, sr. Mikaela og hennes bror, som var lege i Guadalajara. Begge ble henrettet i borgerkrigen.

Mikaela var av normal intelligens og temmelig sjenert. Hun måtte flytte til Valencia for noen år sammen med sine foreldre, men de vendte tilbake til Mallorca og hovedstaden Palma. Der begynte hun igjen å gå til fransiskanersøstrene. Hun nøyde seg ikke med private fromhetsgjerninger, men arbeidet i katekesen. Sammen med sine venner lagde hun klær og leker for å gi til de trengende.

Hun brydde seg ikke om kommentarer som mislikte hennes beslutning om å tre inn i det religiøse liv hos fransiskanersøstrene, og hun endret heller ikke mening da noen rådet henne til å velge en kongregasjon med lengre historie. Det var nettopp ydmykheten og enkelheten som gjorde at hun valgte fransiskanerne, og den 14. april 1928 trådte hun inn som postulant i Pina.

I Pina avla hun sine første løfter den 16. oktober 1929. På samme dato i 1935 avla hun sine endelige løfter. Kort etter ble hun sendt til Coll i Barcelona. Der var det en beskjeden og streng fransiskansk kommunitet i utkanten av byen. Hun var ikke fremmed for den sosiale og religiøse uroen i den katalanske hovedstaden, og hun hadde en forutanelse om sin tidlige død, både da hun forlot Palma og da hun kom til Barcelona. Hun ble drept den 23. juli 1936 på landeveien L'Arrabassada i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

3C: 1 legkvinne

83. Den salige Prudentia Canyelles Ginestà de Aguadé (sp: Prudencia; kat: Prudència), gift legkvinne fra erkebispedømmet Barcelona. Hun ble født den 5. august 1884 i Sant Celon i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 10. august. Hun giftet seg den 27. september 1927 ved helligdommen for Vår Frue av Montserrat, 43 år gammel. Hennes karakter var en smule eksplosiv, men hun var svært nestekjærlig av natur og følsom for andres ulykke. Hun tilhørte Las Conferencias de San Vicente de Paúl og samtidig «Brorskapet for hjemmebesøk» (La Cofradía de la visita domiciliaria). Hun besøkte ofte mennesker i nød og nølte ikke med å be om midler til dem.

Da Den spanske borgerkrig brøt ut i juli 1936, inviterte fru Prudentia den 21. juni ordensfolk til å gjemme seg i hennes hus Torre Alzina. Militsmennene ransaket det den 23. juli, og de som ble funnet, ble skutt ned uten videre. Fru Canyelles visste at hun var i fare fordi hun hadde gitt hjelp til forfulgte prester, og få timer senere kom da også militsmennene tilbake for å arrestere henne. Hun ble drept den 23. juli 1936 på landeveien L'Arrabassada i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.