Den hellige Claudius av Troyes og syv ledsagere (d. ~275)

Minnedag: 21. juli

De hellige Justus og Jucundinus og fem andre

Den hellige Claudius (Claudianus) ble født en gang på 200-tallet i Alemannia, det territoriet som var bebodd av de germanske alemannerne etter at de brøt gjennom de romerske grensene i 213. Claudius var en av alemannernes ledere. Troyes (Trecae, Trecasis, Augusta Trecorum) i Gallia, nå i departementet Aube i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike, lå i et område som fortsatt var romersk og ble utsatt for angrep og plyndringer fra alemannerne.

Den hellige Julia av Troyes (fr: Julie, Jule) var en kristen jomfru på atten år som var så uheldig å bli tatt til fange under et av disse angrepene. Hun ble brakt med som slave av Claudius, som ble svært begeistret over hennes skjønnhet og ønsket å gjøre henne til en av sine hustruer, dersom hun bare ville oppgi sin kristne tro.

Men Julia ba ham på sine knær om ikke å ta fra henne den eneste trøst i kivet, nemlig troen på den sanne Gud, men ellers ville hun tjene ham med stor troskap og daglig be til Gud for hans lykke og fremgang. Rørt av den saktmodige bønnen behandlet han henne deretter med ærefrykt som en datter. Han innredet et eget rom for henne hvor hun uhindret kunne gjennomføre sine andaktsøvelser, og etter hvert overlot han ledelsen av sitt hus til henne. Enda høyere skattet han henne da han gjennom hennes forbønner oftere seiret i kampene mot sine fiender. I 28 år levde hun i dette huset, ren og uplettet i bønn, streng faste og utøvelse av nestekjærlige handlinger.

Deretter mottok hun i en drøm en himmelsk formaning om å vende tilbake til sin fødeby og der avlegge et standhaftig vitnesbyrd for sin tro. Da hun fortalte Claudius om denne beskjeden, bestemte han seg for å etterlate sin familie og sine skatter og ledsage henne til Troyes. Der ble Julia snart anklaget som kristen for keiser Aurelian (270-75), som da oppholdt seg i byen. I den forfølgelsen keiseren satte i gang etter sin seier over usurpatoren Tetricus i 273, ble hun ført for prefekt Elidius. Da hun på det mest bestemte nektet å ofre til avgudene, ble hun overgitt til tortur og deretter halshogd. Det skjedde i Troyes en 21. juli rundt 275.

Straks Julias hode var skilt fra hennes kropp, meldte Claudius seg selv som en kristen, og han ble da også straks halshogd. Sammen med dem døde tyve andre kristne som var fengslet sammen med dem. Alle ble gravlagt sammen med Julia. Claudius og de andre ledsagerne er en helgengruppe som feires samme dag som Julia, nemlig den 21. juli.

Julias og Claudias ledsagere gis ulike navn i ulike kilder. En kaller dem Justus og Jucundinus (eller Justa og Jocunda) og fem andre, mens en annen opererer med atten ledsagere med navnene Ternus, Antonius, Herenus, Theodor, Dionysius, Apollonius, Appamia, Pionicus, Cussio, Papyra, Saturius og syv andre. Navnene Julia, Claudius, Justus og Jucundinus står i Martyrologium Romanum den 21. juli. Disse navnene forekommer i kommentarer fra håndskrifter i variantene Jucunda (i stedet for Jocunda), Herracus, Appollonius, Apamia, Pontus (i stedet for Pionicus), Custion (i stedet for Cussio), Papirius eller Papyras (i stedet for Papyra). Claudius og hans ledsagere ble skrinlagt i benediktinerklosteret Notre Dame i Jouarre (Jotrum) i bispedømmet Meaux.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Patron Saints SQPN, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. oktober 2001

av Webmaster publisert 10.10.2001, sist endret 28.11.2015 - 02:49