Den hellige Anastasius av Cluny (~1020-1085)

Den hellige Anastasius ble født rundt 1020 i Venezia i Italia. Han var en mann av betydelig kvalitet og lærdom. Han ble rundt 1050 munk i Mont-Saint-Michel i Normandie, men han forlot klosteret da han var misfornøyd med abbeden, som ble anklaget for simoni. Han ble eremitt på øya Tombelaine utenfor kysten av Normandie.

I 1066 ble Hugo av Cluny kjent med ham og inviterte ham til å komme til sitt kloster, og han ble da benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Etter rundt syv år ga den hellige pave Gregor VII (1073-85) ham ordre om å reise til Spania. Vi kjenner ikke den nøyaktige grunnen, men det kan ha vært for å overtale spanjolene til å gå over fra sin mozarabiske liturgi til den romerske.

Uansett grunn var Anastasius snart tilbake igjen, først som eremitt i Pyreneene og deretter i Cluny. Der levde han i syv år før han igjen forlot klosteret for å bli eremitt igjen, denne gang nær byen Toulouse. Han forkynte for de lokale innbyggerne og skal ha delt sin ensomhet med den tidligere kardinalen Hugo av Remiremont, som en gang hadde vært pavelig legat til Frankrike og Spania, men som hadde blitt avsatt og til og med ekskommunisert på grunn av gjentatte tilfeller av simoni.

Av ukjente grunner ble Anastasius i 1085 kalt tilbake til Cluny, men han døde på veien dit og ble gravlagt i Doydes. Hans minnedag er 16. oktober. Han kan ha vært forfatteren av en «Epistel til Geraldus», som er en avhandling om realpresensen. Hugenottene ødela hans skrin under religionskrigene i Frankrike på 1500-tallet, men hans kult fortsatte.