Den hellige pave Adeodatus I ( - 618)

Den hellige Adeodatus I het opprinnelig Deusdedit, Adeodatus er en senere form av navnet. Han var fra Roma og var sønn av subdiakonen Stefan. Han hadde vært prest i Roma i førti år da han ble valgt til pave.

Etter at Bonifatius IV døde den 8. mai 615, ble Adeodatus senere i måneden valgt til hans etterfølger. Han var den første prest som ble valgt til pave siden Johannes II (død 535, (pave nr 56). Han var kandidat for det partiet som var motstandere av den pro-monastiske politikken til Gregor I og Bonifatius IV. Han ble konsekrert den 19. oktober.

LP noterer med tilfredshet at Adeodatus «elsket geistligheten høyt», og han utnevnte heller sekularprester enn munker til embeter. Han ordinerte også 14 prester (de første som var ordinert etter Gregor Is død), og innførte et kveldsofficium tilsvarende matutin.

Praktisk talt ingen ting er kjent om hans pontifikat, unntatt at i august 618 ble Roma utsatt for et jordskjelv og snart etter for en skabbepidemi. LP forteller at Adeodatus som en sann Kristi vikar arbeidet hardt for å hjelpe sitt folk, og at han med heroisk selvfornektelse pleide spedalske og pestsyke.

I Napoli hadde en viss Johannes av Composa reist seg til opprør, tatt over byen og erklært sin uavhengighet av keiser Heraklios (610-41), som hadde etterfulgt den svake Fokas i 610. Det oppsto også alvorlig mytteri blant de bysantinske styrkene i Italia, som var misfornøyde med at de ikke fikk sine lønninger. Eksark (guvernør) Johannes og andre øvrighetspersoner i Ravenna ble slaktet ned. Men Heraklios var ikke en som ville tillate at hans imperium falt fra hverandre. Han sendte sin dyktige kammerherre, patrisieren Eleuterius, for å ordne opp i sine italienske områder og utnevnte ham til ny eksark.

Eleuterius handlet resolutt. Først gjenskapte han orden i Ravenna. Så marsjerte han sørover langs Via Flamina og stoppet først i Roma. Paven forble lojal mot keiseren under omveltningene, og han mottok Eleuterius varmt og med store æresbevisninger. Deretter marsjerte eksarken mot Napoli, stormet byen og drepte rebellen Johannes. Men i stedet for å nøye seg med det, vendte han seg mot Langobardene, og startet dermed en krig som han snart ble tvunget til å avslutte ved nok en gang å kjøpe dem ut. Eleuterius skulle snart selv reise opprørsfanen.

Tradisjonen sier at Adeodatus var den første som brukte segl av bly for buller og pavelige forordninger; det er opphavet til ordet bulle (lat bulla = segl). Uansett om det er riktig, så er Adeodatus' segl det eldste pontifikale segl som er bevart i Vatikanet.

Adeodatus (Deusdesit) døde i november 618 og ble gravlagt den 8. november i St. Peterskirken. Hans gravskrift, komponert av Honorius I, beskriver ham som enkel, from, klok og skarpsindig. På sitt dødsleie nedtegnet han den første testamentariske gave en pave ga til sin geistlighet, motsvarende (er det antatt) ett års lønn til hver.

Legendene har tillagt ham en rekke undergjerninger, og han æres som helgen, med minnedag 8. november.