Støtt Caritas’ arbeid i Irak!

Situasjonene i Nord-Irak er desperat for tusenvis av kristne og andre internt fordrevne. Gi ditt bidrag til hjelpearbeidet her.

Les mer
 

Den hellige Ado av Vienne (~800-875)

Minnedag: 16. desember

Den hellige Ado av Vienne (~800-875)

Den hellige Ado (fr: Adon) ble født rundt 800 i Sens i Burgund i Frankrike. Han kom fra en adelig familie og fikk sin utdannelse i benediktinerklosteret Ferrières under abbed Lupus Servatus, en av tidens mest fremstående humanister, som var imponert over den unge mannens åpenbare hellighet. Alle oppfordret ham på å satse på en verdslig karriere som hans adelige opphav og store intellektuelle evner ville gi ham, men han ga avkall på sin arv og ble benediktiner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Ferrières.

Da munken Markward fra Ferrières ble abbed av Prüm nær Trier, lyktes det ham å få Ado som rektor for klosterskolen der. Men visse munker opparbeidet sjalusi og hat mot Ado, og da Markward døde etter noen år, ble Ado drevet bort fra Prüm. Med tillatelse fra sin abbed reiste han til Roma, hvor han ble i to år. Deretter dro han til Ravenna, hvor han skal ha funnet en gammel kopi av det romerske martyrologiet. Da han vendte tilbake til Frankrike, bodde han en tid i Lyon, hvor han ble ønsket velkommen av den hellige erkebiskop Remigius.

Med tillatelse fra abbeden i Ferrières utnevnte Remigius Ado til sogneprest for kirken St. Roman nær Vienne. Der arbeidet han inntil han i 859 ble utnevnt til erkebiskop av Vienne (byens 52. biskop). Året etter mottok han palliet av den hellige pave Nikolas I (858-67). Han var alt i alt en beundringsverdig prelat og reformerte presteskapet. Han motsatte seg også kong Lothar II av Lorraine (855-69), som prøvde å skille seg fra sin lovformige hustru Theutberga for å gifte seg med sin elskerinne Waldrada. Kongen bestakk de pavelige legatene ved synoden i Metz slik at de sanksjonerte det nye ekteskapet og ga ham skilsmisse fra dronning Theutberga. Men da skyndte Ado seg til Roma og avslørte saken for paven, som deretter annullerte vedtakene fra synoden.

Ado skrev en krønike fra verdens skapelse til år 874, Chronicon de VI aetatibus mundi, og biografier om de hellige Desiderius og Theodor. Men det han er best kjent for, er sitt Martyrologium, en fortegnelse over helgener, oftest ordnet etter deres dødsdager (festdager), som han publiserte i 858, året før han ble biskop. I Ravenna skal han som nevnt ha funnet en kopi av det gamle romerske martyrologiet, Martyrologium Romanum Parvum. Forskere tviler imidlertid på dette på grunn av en rekke feil og inkonsistens i teksten.

Det er fullstendig mulig at Ado kan ha fabrikkert deler av teksten eller til og med hele martyrologiet. Men hans organisering av martyrologiet hadde direkte innflytelse på senere martyrologier, inkludert Usuards og i mindre grad Martyrologium Romanum. Men dette og andre av hans skrifter har dessverre også skylden for udødeliggjøringen av en rekke grunnløse og villedende utsagn Historikeren H. Rossweyde (d. 1629), som begynte samlingen av de berømte Acta Sanctorum, ga ut Ados martyrologium i 1613.

Ado døde den 16. desember 875 i Vienne. Hans minnedag er dødsdagen 16. desember og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans emblem i kunsten er en bispestav.