Den hellige Antoninus av Caesarea og fire ledsagere (d. 308)

De hellige Antoninus, Zebinas, Germanus og Nikeforos led martyrdøden i Caesarea i Palestina i 308 sammen med jomfruen Ennata (Ennatha, Ennathas, Ennathe). Etter at keiserne Diokletian (284-305) og Maximian (286-305) abdiserte i 305, ble den kristenforfølgelsen de hadde igangsatt i 303, gjenopptatt og forsterket i øst av seniorkeiser Galerius [Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus] (305-11) og hans juniorkeiser (caesar) Maximinus Daza (305-13) [egentlig Gaius Valerius Galerius Maximinus, opprinnelig Daia, vanligvis kjent som Maximinus Daia eller Daza].

De to keiserne krevde at alle innbyggerne igjen skulle vende tilbake til å dyrke de gamle gudene. Men dette ga nytt mot til de kristne bekjennerne, og flere trådte til og med uoppfordret frem for dommeren for å avlegge vitnesbyrd om sin tro. Blant disse heltemodige bekjennerne tilhørte også Antoninus, Zebinas, Germanus og Nikeforos. Høyt bekjente de seg som kristne og oppfordret stattholderen Firmilian til å avsverge sin hedenske overtro og anerkjenne den sanne Gud. Oppbrakt over en slik frekkhet lot stattholderen de fire mennene straks føre til Caesarea og halshogge uten forutgående tortur.

Jomfruen Ennata var fra Skytopolis ved Genesaretsjøen. Hun var også i Caesarea og ble trukket for dommeren som kristen av tribunen Maxis. På grunn av sin urokkelige bekjennelse av sin kristne tro ble hun dømt til å brennes på bålet. På veien til henrettelsesstedet ble hun først utsatt for langvarige fornærmelser fra soldatene, deretter ble hun marsjert en lang rute i byen uten klær, noe som hisset tilskuerne kraftig opp. Deretter ble hun brent levende.

Likene av de drepte ble kastet for villdyrene som ødela dem så kraftig at selv de kristnes fiender ble opprørt over denne skjendende mishandlingen av den menneskelige natur og fordømte den offentlig. Deres minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 13. november:

Cæsaréæ in Palæstína, pássio sanctórum mártyrum Antoníni, Nicéphori, Zebínæ, Germáni et Mánathæ, virginis. Hæc, sub Galério Maximíno imperatóre, verbéribus cæsa, igne cremáta est; illi vero, cum intrépidi ac libera voce Firmiliánum prǽsidem, diis immolántem, impietátis argúerent, cápite cæsi sunt.

I Caesarea i Palestina, martyrdøden til de hellige martyrene Antoninus, Nikeforos, Zebinas, Germanus og Manatas, jomfru. Der, under keiser Galerius Maximinus, ble hun pisket og brent på bålet; De andre ble derimot halshogd for med mot og oppriktighet å ha anklaget guvernør Firmilian for ugudelighet ved å ofre til gudene.

Ifølge den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) i sin «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae) skal Antonius ha vært prest. Antoninus var gammel, Nikeforos ung og Germanus middelaldrende.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, szent.blog.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. juli 1999 – Oppdatert: 26. mars 2016