Den hellige Antoninus Fantosati (1842-1900)

En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Antoninus (it: Antonino) ble født som Antonius (Antonio) Fantosati den 16. oktober 1842 i Santa Maria della Valle nær Trevi i Umbria i Italia. Han var sønn av Domenico Fantosati og Maria Bompadre i en fattig familie. Han gikk på skole hos fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum - OFM) i klosteret San Martino i Trevi og trådte senere inn hos dem i provinsen Assisi. Hans novisiat var i klosteret i Spineta. Da Garibaldis tropper okkuperte Umbria i 1860, tok han tilflukt i det som var igjen av Kirkestaten og fullførte sine studier i Cerreto. Han avla sine høytidelige løfter den 28. juli 1862. Han ble presteviet i Carpineto Romano, assistert av sin gudfar, som var bror av pave Leo XIII (1878-1903), og feiret sin første messe der den 13. juni 1865.

To år senere aksepterte han en invitasjon fra generalmagisteren, p. Bernardin av Portogruaro, om å bli misjonær i Kina som en av en gruppe på ni ledet av Msgr. Zanoli OFM, apostolisk vikar av Hubei. En av dem var den hellige presten Elias Facchini. Han forlot Trevi den 10. oktober 1867, besøkte Hong Kong den 30. november og kom til Wuchang i Hubei [Hupeh] den 15. desember. Den 6. januar 1868 kom han til Shiyan helt i nord, 40 mil fra hovedstaden Laohekou [Laohekow; Lao-ho-Kow]. I 1870 ble han utnevnt til sogneprest av Shiyan, og fem år senere ble han overført til Laohekou. Han var respektert av både kristne og ikke-kristne og ble venner med folk fra alle klasser.

Etter å ha tjent de kristne menighetene i ni år, og etter at Msgr. Billi døde, ble han utnevnt til apostolisk administrator av Øvre Hubei den 22. juni 1878. I 1880, etter å ha deltatt på regionalsynoden i Hankou, ble han valgt til generalvikar av Msgr. Banci, den apostoliske vikaren. Antoninus var en meget effektiv forkynner og misjonær og grunnla at veritabelt nettverk av katolske institusjoner. Blant annet fikk han bygd de vakre og majestetiske katedralene i Laohekou og Cia-yuen-Kou.

Etter 25 år i Kina ble han den 11. juli 1892 utnevnt til apostolisk vikar av Sør-Hunan og bispeviet som titularbiskop av Adraa. Men han var blitt så populær i Hubei at 300 troende der forsøkte å blokkere hans avreise. Hunan skulle for ham bli et land av kamp og sorg. Da han kom dit, oppdaget han at fremmedhatet der var svært fremtredende, og det var også et vanskelig område på grunn av myndighetenes undertrykkelse og befolkningens likegyldighet. Han forutså at forfølgelser kunne komme, og forberedte seg modig på det.

I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. Deretter flammet det opp i provinsen Hunan den 4. juli 1900 med vandalisme og ødeleggelser av hus, kirker og barnehjem i byen Hengyang [Hengchow; Heng-tciou-fu], ledsaget av ropet «Død over europeerne!». Derfra spredte opprøret seg raskt og rammet alle kristne forsamlinger i vikariatet, og på kort tid ble alt plyndret og ødelagt - kirker, hjem og institusjoner. Kristne familier ble også utplyndret, mens mandarinene fortsatte å utstede nye forfølgelsesdekreter. Noen av de kinesiske geistlige klarte å forkle seg og redde seg unna. Andre gikk i skjul, mens andre ble drept.

Biskop Fantosati var ute på et pastoralt besøk sammen med sin assistent, den hellige fransiskanerpateren Josef Maria Gambaro, da han den 6. juli fikk høre om opprøret i Hengyang to dager før. Da løftet han sine øyne mot himmelen og ba: «Non nostra, sed tua voluntas» (ikke vår, men Din vilje skje), og tilføyde det kinesiske ordtaket: «For dem var det frokost; for oss kveldsmat». P. Gambaro oppfordret biskopen om ikke å returnere til Hengyang, men han sa at han måtte være hos sine sognebarn: «Hvis vi må dø, skal vi dø sammen». De skyndte seg langs elven til Hengyang, og da de nærmet seg byen, fikk de vite at den hellige p. Caesidius Giacomantonio var blitt levende brent og at kirken og barnehjemmet var blitt ødelagt.

Da de steg ut av båten, ble den angrepet av bokserne i en flåte fiskerbåter. Biskopen fikk i farten ikke betalt rormannen, men ga ham i stedet bisperingen sin i pant. Fra elvebredden forsøkte han å roe ned mengden, men han ble slått i bakken med et slag i hodet fra en åre. Steiner og slag regnet over ham mens han gjentok navnene Jesus og Maria. Da han lå der livløs, tok en hedning et bambusrør forsterket med metallnagler og drev det inn i kroppen hans. Martyren vred seg i smerte, og klarte med sine siste krefter å slite røret ut av seg. Men så ble han spiddet en gang til. Etter to timers smertefull dødskamp døde han, 58 år gammel. P. Gambaro ble drept av steiningen. Martyrene i Hunan ble brent, og deretter ble asken spredt i elven.

Antoninus ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.