Den salige Andreas Iscak (1887-1941)

Den salige Andreas Iscak [Ishchak] (Andrij, Andriy) ble født den 20. september 1887 i Mykolayiv i oblast (distriktet) Lviv i Vest-Ukraina. Han tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. Han fikk sin teologiske utdannelse ved universitetene i Lviv og Innsbruck. I 1914 tok han doktorgraden i teologi ved universitetet i Innsbruck og ble presteviet. Fra 1928 underviste han i dogmatisk teologi og kirkerett ved det teologiske akademiet i Lviv (LTA).

Han var i stand til å kombinere sine plikter som professor med sitt pastorale arbeid i landsbyen Sykhiv nær Lviv. Da krigen kom, ble han arrestert, men ble sluppet fri igjen. Da det var klart at tyskerne kom og sovjeterne måtte flykte, ble Andreas bedt om å gå i dekning, men han svarte at hyrden ikke forlater sin flokk. To dager etter ble han tatt av de russiske soldatene. Han møtte døden den 26. juni 1941, da han ble martyr for sin tros skyld i hendene på soldater fra den flyktende sovjetiske hæren. De skjøt ham i magen og stakk ham også med kniv.

Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hans og andre ukraineres martyrium (gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere) promulgert i Vatikanet av Helligkåringskongregasjonen i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Gruppen består av åtte biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.

De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.