Vår Frue av Akita (1973)

Vår Frue av Akita er tittelen på de Maria-åpenbaringene som ble rapportert i 1973 av sr. Agnes Katsuko Sasagawa (f. 1930) i det fjerntliggende området Yuzawadai, nær byen Akita, som er hovedstad i prefekturet av samme navn i regionen Tohoku på hovedøya Honshu i Japan. I mange tiår hadde Agnes Sasagawa hatt en rekke helseproblemer som et resultat av en dårlig utført blindtarmoperasjon da hun var nitten år gammel, og den lammet hennes nervesystem slik at hun ikke kunne bevege seg på seksten år. Hun ble drevet fra det ene sykehuset til det andre og gjennomgikk mange operasjoner.

Hun trådte inn som nonne i kommuniteten Søstre av Jomfru Maria i Nagasaki. Men etter fire måneder var hennes helse kritisk igjen, og i ti dager var hun bevisstløs og oppgitt av legene. Men hennes helse skal ha bedret seg etter at hun drakk vann fra Lourdes. I 1969 bestemte hun seg for å tre inn i kongregasjonen «Tjenerinner av eukaristien». I 1973 ble hun fullstendig døv, og da dro hun for å bo sammen med nonnene i fjerne Yuzawadai i fjellområdene i prefekturet Akita.

De ekstraordinære begivenhetene begynte den 12. juni 1973. Den dagen så sr. Agnes mystiske lysende stråler som plutselig kom ut fra tabernaklet. Det samme skjedde de neste to dagene. Den 28. juni viste et korsformet sår på innsiden av hennes venstre hånd. Det blødde kraftig og ga henne intense smerter. Den 26. juli sjekket biskop Ito såret, og samme dag hørte Agnes i sitt hjerte en englerøst som sa: «Din smerte vil holde opp i dag». Den 6. juli hørte sr. Agnes en stemme som kom fra statuen av Jomfru Maria i det kapellet hvor hun ba. Statuen var skåret ut av et enkelt stykke katsuratre brakt fra Israel og var rundt nitti centimeter høy. Den var laget av en lokal mester, skulptøren og buddhisten Saburo Wakasa i 1965. Dette var hans første verk av kristen art og tok ham tre måneder.

Samme dag la noen av søstrene merke til at det fløt bloddråper fra statuens høyre hånd. Denne blodstrømmen gjentok seg ved fire anledninger. Såret i statuen varte til 29. september, da det plutselig forsvant. Denne dagen oppdaget søstrene at statuen hadde begynt å «svette», spesielt i pannen og på halsen. Den 4. januar 1975 begynte statuen å gråte med ujevne mellomrom, i alt ved 101 anledninger over de neste seks år og åtte måneder inntil 15. september 1981. Etter det har statuen aldri mer grått.

I den første visjonen den 6. juli 1973 ba Jomfru Maria sr. Agnes om å resitere en reparasjonsbønn sammen med henne, og deretter fortalte hun at hennes døvhet ville bli kurert. Den andre åpenbaringen kom den 3. august, og da ba Maria om at hun måtte be rosenkransen og be for å reparere for andres synder. Det andre budskapet skal ha inneholdt følgende avsnitt:

«Mange mennesker i denne verden plager Herren. Jeg ønsker at sjeler skal trøste ham slik at han mildner Den himmelske fars vrede. Jeg og min Sønn ønsker sjeler som vil reparere gjennom sine lidelser og sin fattigdom for synderne og de utakknemlige. For at verden skal kjenne hans vrede, forbereder Den himmelske far å påføre hele menneskeheten en stor straff. Bønn, bot og modige offer kan mildne Faderens vrede».

Den siste visjonen inntraff den 13. oktober 1973. Maria erklærte at dette var det siste budskapet til sr. Agnes. Hun advarte mot mulige verdensomfattende katastrofer dersom menneskene ikke angret og gjorde bot. Denne straffen ville bli verre enn Syndfloden og ikke være sett før. Ild skulle falle fra himmelen og utslette en stor del av menneskeheten, de gode så vel som de onde, og spare verken prester eller troende. Djevelen ville infiltrere Kirken slik at man ville se kardinal mot kardinal og biskoper mot andre biskoper. Maria understreket behovet for å be rosenkransen og skal ha sluttet med erklæringen:

«De som setter sin tillit til meg, vil bli frelst».

Man merker seg at advarslene er betingete, det vil si at denne straffen bare vil komme dersom menneskene ikke gjør bot og forbedrer seg.

Nonnene i Yuzawadai fortalte også om stigmata på både statuen og på sr. Agnes’ hender. Sårmerkene på statuen skal ha vist seg før tårene startet og forsvunnet etter at tåreflommen sluttet. Et uvanlig aspekt ved åpenbaringene var at, helt ulikt andre tilfeller, hele Japan var i stand til å se tårene fra Maria-statuen på riksdekkende fjernsyn. Bishop Johannes Shojiro Ito av Niigata (1962-85; d. 1993) smakte selv på tårene fra statuen og kjente en salt smak. Han fikk de blodige tårene undersøkt på det medisinske fakultet på universitetet i Akita. Det ble funnet at blodtypen var 0 Rh-. Under en søndagsmesse i 1982 ble sr. Agnes fullstendig helbredet for sin døvhet.

Den 27. februar 1978 stadfestet pave Paul VI (1963-78) reglene som Troslærekongregasjonen hadde satt for prosedyrene når det gjaldt bedømmelsen av angivelige visjoner og åpenbaringer. Disse reglene anga den lokale ordinarius som den kompetente autoriteten for dette. Regionale eller nasjonale bispekonferanser kan gripe inn (noe som har skjedd når det gjelder Medjugorje), og det samme kan Den hellige stol.

April 22, 1984 — After eight years of investigations, Rev. Johannes Shojiro Ito, Bishop of Niigata, Japan, recognizes "the supernatural character of a series of mysterious events concerning the statue of the Holy Mother Mary" and authorizes "throughout the entire diocese, the veneration of the Holy Mother of Akita,."

Biskop Johannes Shojiro Ito, som hadde vært øyenvitne til noen av hendelsene i Akita, ga den første godkjennelsen av åpenbaringene den 22. april 1984 etter elleve års undersøkelser. Han slo fast at de var av overnaturlig opprinnelse og autoriserte kulten for Vår Frue av Akita i hele bispedømmet «i påvente av at Den hellige stol publiserer en definitiv dom i saken». I juni 1988 dro han til Roma for å konsultere med kardinal Joseph Ratzinger (som senere ble pave Benedikt XVI).

Flere nettsteder hevder at kardinal Ratzinger som prefekt for Troslærekongregasjonen formelt godkjente Vår Frue av Akita som overnaturlig og troverdig. Men i virkeligheten har Den hellige stol aldri gitt noen slags godkjennelse av verken åpenbaringene eller budskapene fra Akita. Noen enkeltpersoner, som Howard Q. Dee, Filippinenes tidligere ambassadør til Den hellige stol, har erklært at de har fått private forsikringer fra kardinal Ratzinger om autentisiteten av hendelsene i Akita. Men uansett, i henhold til de gjeldende reglene, siden det ikke finnes noen omgjøring av biskop Itos avgjørelse fra hans etterfølgere eller noen høyere myndighet, fortsetter begivenhetene i Akita å ha kirkelig godkjennelse.

Vi har ikke sett noen minnedag for Vår Frue av Akita, men en naturlig dag er 6. juli, da den første åpenbaringen fant sted.

Kilder: en.wikipedia.org, ewtn.com, medjugorjeusa.org, marypages.com, magnificat.sk, freerepublic.com Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 24. mars 2012