Den salige Anna Kolesárová (1928-1944)

Den salige Anna Kolesárová ble født den 14. juli 1928 i landsbyen Vysoká nad Uhom (= «ved elven Uh») utenfor byen Michalovce i den østlige slovakiske regionen Zemplin og bispedømmet Košice, øst for Košice og nær den ukrainske grensen, i det som da var den nyopprettede staten Tsjekkoslovakia. Hennes foreldre var Ján Kolesár, kjent for venner som Hruška («pære»), og Anna Kolesárová født Kušnírová. De var katolikker og bar Anna til dåpen dagen etter fødselen. Familien ble beskrevet som en from bondefamilie som gikk regelmessig i kirken og levde ut sin tro i dagliglivet. Anna ble kalt «Anka» i familien.

Annas far var streng, men rettferdig. Da hun var ti år gammel i 1938, døde hennes mor, og det falt på Anna og hennes eldre bror Michal å ta seg av husholdningen. Hun fikk ikke engang mulighet til å fullføre grunnskolen. På grunn av sine plikter hadde hun ingen tid til å besøke sine venninner. Derfor kom de til henne, og sammen gikk de til kirken, i den hellige messe eller til bønn med litanier. Ankas liv ble beskrevet som beskjedent og enkelt, og hun var bevisst sitt kall og sin kyskhet. Hun gikk regelmessig i kirken og mottok sakramentene. Hver lørdag møttes hun med naboene Podhorínov, hvor de sammen ba rosenkransen. I 1938 mottok hun konfirmasjonens sakrament.

Staten Tsjekkoslovakia ble i 1938 ofret av Vestmaktene i et håp om å unngå storkrigen. Tyskland fikk frie hender til å innlemme grenseområdene med tysk befolkning, Sudetland, i Das Reich, og det varte ikke lenge før de også okkuperte resten av Tsjekkia, som ble til det tyske protektoratet Böhmen und Mähren. Ungarn benyttet også anledningen til å erobre en tredjedel av Slovakia med ungarsk befolkning, og resten av landet ble til Republikken Slovakia, et tysk lydrike som ble ledet av den katolske presten Jozef Tiso. Landsbyen Vysoká nad Uhom lå i den delen av landet som var okkupert av admiral og riksforstander Miklós Horthys regime i Ungarn.

Høsten 1944 nærmet Andre verdenskrig seg sin siste og blodigste fase, og østfronten mellom de fremrykkende russerne og de tilbaketrekkende tyskerne passerte gjennom det østslovakiske distriktet Michalovce, som da var en del av Ungarn. I denne voldelige overgangsperioden måtte innbyggerne i Vysoká og de omkringliggende landsbyene gjemme seg i sine kjellere mens de ventet på at bombarderingen og kampene skulle ta slutt.

Den 22. november 1944 ble landsbyen frigjort av sovjetiske tropper fra Den røde hær. Ján Kolesár hadde søkt ly sammen med sønnen og datteren og deres naboer i kjelleren under kjøkkenet. Soldatene feiret seieren og det faktum at de var i live, og alkoholen fløt. Under husundersøkelsene kom en full russisk soldat inn i huset, og han oppdaget skjulestedet og kikket inn. Hennes far forsøkte å unngå potensielle problemer, så han sa til sin datter: «Haňka, gi ham noe å spise, han er sikkert sulten». Som den lydige datteren hun var, adlød Anna sin far, og hun gikk ut fra gjemmestedet og opp i kjøkkenet, hvor hun serverte soldaten mat og vann.

På grunn av krigens usikkerhet bar hun og de andre kvinnene i landsbyen svarte kjoler for ikke å tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet og for å avskrekke upassende oppførsel fra soldatene. Anna hadde funnet en svart kjole etter sin mor, som hun brukte for å se eldre ut. Men dette hindret ikke den berusede soldaten fra å gjøre seksuelle tilnærmelser mot henne. Da hun avviste ham, ga han henne ordre om enten å ligge med ham eller bli drept. Men til tross for hans trusler om å skyte henne, nektet hun igjen. Hun rev seg ut av hans grep og løp raskt tilbake til kjelleren. Soldaten fulgte etter henne og rettet sitt PPSh-41 automatgevær mot henne, og han ropte: «Ta avskjed med din far!» Jenta ropte: «Pappa, farvel, Jesus, Maria, Josef!» Deretter skjøt han to skudd som traff henne i brystet og hodet, og hun døde på stedet. Hennes morder ble aldri straffet.

Til tross for de massive kampene som pågikk rundt landsbyen, ble Anna gravlagt sent på kvelden neste dag. På grunn av den urolige situasjonen ble begravelsen i en grunn grav gjennomført i hemmelighet og i all hast, til og med uten en prest til stede. Tilbørlige begravelsesriter ble feiret en uke senere den 29. november av p. Anton Lukáč, sogneprest i nabolandsbyen Pavlovce nad Uhom og generalvikar for dekanatet Užhorod, da i Slovakia, nå Uzjhorod (Ужгород) i Ukraina. Umiddelbart etter begravelsen skrev han i kirkens register over avdøde: Hostia Sanctæ Castitatis («Offer for den hellige kyskhet»). I anmerkningsfeltet i dåpsregisteret skrev han: Occisa a milite ex Russia propter castitatem («Drept av en soldat fra Russland for kyskheten»).

Anton Lukáč undersøkte selv senere Annas død. Han intervjuet landsbybeboerne og sikret seg signerte uttalelser fra fem vitner. Deretter skrev han hendelsen inn i sognekrøniken i Pavlovce: «Om kvelden den 22. november kom de første patruljene fra den russiske hæren til Vysoká. Der skjedde det at en beruset russisk soldat ved husundersøkelsen trådte inn i en kjeller. Der hadde mennesker søkt tilflukt, blant dem også den sekstenårige Anna Kolesárová, datter av Ján Kolesár (Hruška) og avdøde Anna Kušnírová. Da russeren fikk øye på henne, forsøkte han å rive henne ut av rommet. Han truet henne med å skyte henne om hun ikke frivillig henga seg til ham. Anna valgte heller døden fremfor å hengi seg til soldaten. Hun ble styrket av Kristi legeme, ettersom hun kort tid i forveien hadde avlagt skriftemål og mottatt den hellige kommunion. Russeren gjorde alvor av sin trussel og skjøt jenta med to skudd for hennes fars øyne».

Etter at kommunistene overtok makten i Tsjekkoslovakia med et kupp i 1948, forbød den nye stalinistiske regjeringen i landet å nevne hendelsen, og de håndhevet strengt et forbud mot alle åpne samlinger på gravstedet. Dermed var det umulig å innlede en saligkåringsprosess for Anna Kolesárová. Likevel eksisterte det troverdige nedtegnelser fra 1957 av p. Michal Potocký SJ (1912-96), som stammet fra Vysoká nad Uhom og hadde snakket med vitner om Annas liv og død. Hans materiale ble senere brukt i saligkåringsprosessen.

Etter «Fløyelsrevolusjonen» som førte til kommunismens fall i Tsjekkoslovakia i slutten av 1989, kom Annas historie igjen frem i lyset, og hennes grav i Vysoká nad Uhom ble et valfartssted for pilegrimer fra hele Slovakia, spesielt unge mennesker. På hennes gravstein står i tillegg til den vanlige informasjonen, mottoet til den hellige Dominikus Savio (1842-57): Raději smrt, než hřích («Heller dø enn å synde»).

Det huset hvor Anna Kolesárová bodde, finnes fortsatt i landsbyen Vysoká. Det brukes i dag av en katolsk ungdomsorganisasjon ved navn Domcek («lite hus»), som ble grunnlagt og viet til Annas minne. Organisasjonen er engasjert i frivillig arbeid, bønn, workshoper, sportsleker og sosiale begivenheter. Det er også hyppige valfarter til Annas grav, og tre ganger i året, i februar, april og august, er det i nærliggende Pavlovce en stor samling av katolsk ungdom til Annas minne, og disse samlingene har blitt mer og mer populære blant de unge katolikkene i regionen siden starten i 1999.

Hennes saligkåringsprosess ble åpnet ved at Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis) den 3. juli 2004, noe som ga henne tittelen «Guds tjenerinne» (Serva Dei). Informativprosessen på bispedømmenivå i Košice ble innledet den 2. april 2005 og avsluttet den 14. februar 2012 av Bernard Bober (f. 1950), erkebiskop av Košice fra 2010 (Košice ble erkebispedømme i 1995) i en høytidelig messe i nærvær av Alojz Tkáč (f. 1934), erkebiskop emeritus av Košice (1990-2010), tallrike prester og troende, spesielt også unge.

Dekretet som anerkjente gyldigheten av prosessen, ble utstedt av Helligkåringskongregasjonen den 14. juni 2013. Sakens Positio ble oversendt til kongregasjonen i Vatikanet i 2015. Den 6. mars 2018 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og hun fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Dette åpnet veien for en snarlig saligkåring.

Hun ble saligkåret den 1. september 2018 på Štadión Lokomotívy i bydelen Čermeľ i Košice i det østre Slovakia. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens nye prefekt, kardinal Giovanni Angelo Becciu. Dette var den første saligkåringsseremonien han ledet på vegne av paven.

Om kvelden den 31. august, dagen før saligkåringen, ble det feiret en messe og en vigilie i katedralen St. Elisabeth i Košice. Om ettermiddagen den 1. september ble det feiret en takkemesse i St. Elisabeth, hvor det ble deponert en relikvie av den nye salige.

Anna Kolesárová ble betraktet som en martyr i forsvar for kyskheten, kjent på latin som In defensum castitatis. Andre katolske martyrer i denne kategorien er den hellige Maria Goretti (1890-1902), de salige Karolina Kozka (1898-1914), Albertina Berkenbrock (1919-31), Antonia Mesina (1919-35), Teresa Bracco (1924-44), Pierina Morosini (1931-57), Anuarita Nengapeta (1939-64), Lindalva Justo de Oliveira (1953-93) og den salige Veronika Antal (1935-58).

Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, sk.wikipedia.org, annakolesarova.sk, newsaints.faithweb.com, freundeskreis-maria-goretti.de, spectator.sme.sk, fatym.com, Kathpress 28. april 2018 og 1. september 2018 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. september 2018