Den hellige Alban av Mainz (~360-~406)

Minnedag: 21. juni

Anonym tyrolsk maler: Den hellige Alban av Mainz (ca 1500/1525)Skytshelgen for Mainz og Matrei; for bønder; mot hals-, nakke- og hodesmerter, epilepsi og urinveisykdommer, gallestein og nyresykdommer; mot uvær

Den hellige Alban (Albanus, Albinus, Albin) ble født rundt 360, ifølge tradisjonen på øya Naxos (Naxia), en øy i den greske øygruppen Kykladene, og ikke Nausia eller Namsia, som noen kilder skriver, men som ikke eksisterer. Han var heller ikke albansk, som noen hevder, det skyldes bare at det latinske navnet Albanus betyr en albanier (fra Albania eller fra byen Alba). I den salige erkebiskop Rabanus Maurus av Mainz’ (d. 856) martyrologium kan man lese følgende om Alban:

Den hellige Alban kom på keiser Theodosius den stores tid fra øya Naxia i følge med de hellige Theonestus og Ursus til Milano. Denne byen forlot han imidlertid snart igjen og dro til Gallia, hvor han viket i Herrens tjeneste (in servitio Dei manens), beredt til å dø for sin Frelsers navn. Men da den hellige Ursus hadde lidd martyrdøden i Aosta (Augusta Praetoria), kom Theonestus sammen med Alban til Mainz. Mens han forkynte evangeliet der, led hans disippel Alban martyriet og ble gravlagt ved byen.

En tradisjon sier at han var prest og ble landsforvist av de arianske kjetterne på Naxos. En annen versjon sier at han var diakon hos den hellige biskop Theonestus av Filippi i Nord-Hellas (i dag ruiner ved Krinides), og at han ble fordrevet sammen med sin biskop og to andre diakoner, de hellige Tabra og Tabrata (Tabrartha), samt den hellige Ursus. De reiste da via Roma til Milano i Nord-Italia, hvor de kom rundt 380 eller 390 og ble ønsket velkommen av den hellige erkebiskop Ambrosius (ca 339-397). Dette skjedde på keiser Theodosios I den Stores tid (379-95).

Ambrosius sendte dem tvers gjennom Europa for å bli misjonærer blant arianerne i det nåværende Frankrike og Tyskland. Ursus led imidlertid martyrdøden i Aosta på veien til Tyskland. Etter å ha besøkt den hellige burgunderkongen Sigismund dro biskop Theonestus med sine tre diakoner til Trier ved Mosel før de slo seg ned i Mainz ved Rhinen i Tyskland. Her ble Alban berømt som predikant, og han angrep arianernes falske lære. En versjon sier at de fikk innsatt den fordrevne Aureus som biskop igjen, mens en annen versjon sier at Theonestus ble innsatt som biskop.

Alban ble drept i Mainz rundt 406 (i alle fall en gang før 451), enten av heretikere eller etter tradisjonen av vandalene som angrep regionen og også drepte biskop Aureus. Han ble overrasket mens han var hensunket i bønn, grepet og halshogd i Hanum og skal etter legenden ha båret sitt hode til det stedet han ville gravlegges. Men Theonestus gravla ham i «en vakker kirke i Mainz» før han flyktet med Tabra og Tabrata til Nord-Italia. Der ble imidlertid de også drept av arianerne i 425.

Det hersker en viss tvil om det finnes noe historisk grunnlag for denne historien, men Albans eksistens blir vanligvis ikke betvilt. Hans eksistens og død bevitnes av Rabanus Maurus’ martyrologium, som sier at han ble grevlagt «ved» (juxta) Mainz. På den senromerske kirkegården sør for Mainz, hvor Alban skal ha funnet sitt siste hvilested, fant man senere ved utgravninger hans angivelige grav.

I den tyske bearbeidete utgaven av Alban Butlers (1710-73) martyrologium er det tilføyd en notis under den hellige Alban (d. ca 209?), den første martyr i Britannia, Der står det at den tyske Alban var afrikansk av fødsel, og etter at han var fordrevet på grunn av sin katolske tro av arianeren Hunnerik, kom han til Mainz, hvor han falt i hendene på hunerne og ble martyrdrept av disse barbarene. De tilføyde at Mabillon og Papebroch (sistnevnte en av de betydeligste bollandistene) støttet seg på Rabanus Maurus og hevdet at Alban av Mainz var kommet fra Afrika. Men dette er i strid med både historie, geografi og kronologi.

Etter at Mainz var ødelagt av hunerne i 451, ble byen gjenoppbygd et stykke inn i landet fra Rhinen, nemlig på det stedet hvor Alban var gravlagt. Etter gjenoppbyggingen av byen ble Albans levninger flyttet til det nærliggende Albansberg (Sancti Albani Mons), tidligere kalt Mons Martis av hedningene og Mons Martyrum av de kristne. Der ble det på slutten av 700-tallet bygd et benediktinerkloster der, klosteret St. Albanus i Mainz. Det ble bygd av keiser Karl den store i 794 på det som i dag heter Albansschanze. Karl den store bygde klosteret med kirken som gravsted for sin avdøde tredje hustru Fastrade, og de første biskopene av Mainz ble bisatt der. Albans minne er udødeliggjort gjennom dette klosteret.

Albans minnedag er 21. juni. En sterk kult utviklet seg fremfor alt i Mainz, som han er skytshelgen for, men også i Ober- og Niederbayern, og det fortelles om ulike Albansvalfarter mot epilepsi og hodesmerter. Mange kirker i Tyskland bærer hans navn. Han fremstilles som prest eller diakon, av og til med urette også som biskop. Ofte er han uten hode eller bærer sitt hode på en bok sammen med et sverd.

Våpen for MatreiPå grunn av navnelikhet og likhet i martyrium blandes Alban av Mainz ofte sammen med Alban av Britannia. Et eksempel er våpenskjoldet for østerrikske Matrei i Øst-Tyrol, som viser (den engelske) Alban med sitt hode i høyre hånd og et sverd i venstre hånd, selv om den lokale kirken er viet til Alban av Mainz, byens skytshelgen.

Albans forvirrede historie er helt i samsvar med en innskrift på vers som finnes ved et maleri av ham i Mainz. Innskriften fra 825-840 setter hans ankomst til Mainz til 404, og det heter: «Under regjeringstiden til keiser Honorius [395-423] og episkopatet til St. Aureus, da Arius’ kjetteri søkte å undergrave den katolske tro i Mainz (Arius atque fidem labefactat schismate diro), kom den helige Alban fra fjerne kyster (longis Albanus ab oris) til Mainz, hvor han modig kjempet mot kjetterne, men ble halshogd av dem (capite oblato passus requievit)». I den samme innskriften blir det sagt at han etter henrettelsen med begge hender bar sitt hode på mirakuløst vis til sitt siste hvilested. Merkeligere er at denne innskriften kaller stedet Hunum, hvor det senere ble bygd en kirke til Albans ære, ettersom stedsnavnet har gitt anledning til å tro at han ble drept av hunerne og ikke arianerne. Hunum betyr imidlertid «høne» (gallina) og dette stedet hadde lenge hatt sitt navn, men av ukjente grunner.

I Burano ved Venezia befinner relikviene av en hellig martyr og biskop Alban seg i en kiste sammen med relikviene av en eneboer og martyr ved navn Dominikus. I lang tid mente man at Albans relikvier hadde kommet til Venezia, enten gjennom luften eller sjøveien på Rhinen og ut i havet. Disse antakelsene er fullstendig grunnløse, und og det er helt sikkert at biskopen og martyren Alban, hvis relikvier befinner seg i Burano, var en helt annen enn martyren fra Mainz.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, Eilertsen, Schauber/Schindler, Gorys, Dammer/Adam, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, zeno.org, reflex.at, st-alban.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. april 2004

av Webmaster publisert 24.07.2007, sist endret 28.11.2015 - 02:50