Den hellige Alferius av La Cava (930-1050)

Minnedag: 12. april

Den hellige Alferius av La Cava (930-1050) Den hellige Alferius (Alpherius, Adalfericus, Alfere, Adalfere; it: Alferio) ble født i 930 i Salerno i Italia. Han var av normannisk opprinnelse og tilhørte den mektige familien Pappacarbone, som nedstammet fra de gamle lombardiske fyrstene. Hertug Gisulf I av Salerno (933-77) (it: Gisulfo) sendte ham som ambassadør til Frankrike (andre kilder sier at det skjedde i 1002 og at det var hertug Guaimaro IV (994-1027) som sendte ham).

Men han ble alvorlig syk før han skulle krysse Alpene og tok inn i klosteret San Michele i Chiusa/Klausen i Nord-Italia. Hans ledsagere fortsatte, men selv avla han løfte om at hvis han gjenvant helsen, skulle han gå i kloster. Da han ble frisk, tok han seg til klosteret Cluny, hvor han avla løftene som benediktinermunk (Ordo sancti Benedicti – OSB) under den hellige abbed Odilo, som han hadde møtt i Chiusa.

Hertugen av Salerno ba om at Alferius måtte komme tilbake og reformere klostrene i sine områder. Men denne oppgaven viste seg å stå utenfor hans makt, så rundt år 1011 slo han seg ned sammen med to ledsagere på det ensomme, pittoreske stedet Cavea metilitane eller «Valle Metilia» (nå Cava dei Tirreni) på Monte Fenestra, fem kilometer nordvest for Salerno. Der sluttet disipler seg snart til ham. I begynnelsen ville han bare akseptere tolv, og det ble kjernen til klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava under den cluniacensiske observans, som senere skulle bli så berømt. Klosteret nøt godt av den spesielle velviljen til hertug Guaimaro IV, som med et dekret av 1025 anerkjente klosteret, ga det store landområder og innvilget det selvstyre, inkludert valg av abbed uten innblanding av legmenn.

Alferius døde på skjærtorsdag den 12. april 1050 i Cava dei Tirreni, og han skal da ha vært 120 år gammel. Han døde alene i sin celle etter at han hadde feiret messe og vasket sine brødres føtter. Blant dem var Desiderius, som senere skulle bli den salige pave Viktor III (1086-87). Kort tid etter Alferius' død hadde dette klosteret fått tretti avleggere i Sør-Italia og på Sicilia med klostre og kirker med 3.000 munker som var underlagt La Cava. Snart kunne dets datterklostre telles i hundretall, og La Cava fikk en sterk siviliserende innflytelse i Sør-Italia.

Den 20. oktober 1675 ble hans relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Alferius ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 21. desember 1893 (gruppen «Alferius og tre ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 12. april.

Sammen med ham ble abbedene Leo I (1050-79), Peter I (1079-1123) og Constabilis (1122-24) helligkåret. Den 16. mai 1928 ble åtte andre abbeder av La Cava saligkåret av pave Pius XI (1922-39): Simeon (1124-40), Falko (1141-46), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Peter II (1195-1208), Balsamus (1208-1232), Leonard (1232-55) og Leo II (1268-95).

Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt.

av Webmaster publisert 20.04.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:50