Den hellige Adalbert av Magdeburg (~910-981)

Den hellige Adalbert (Albert) ble født rundt 901 i Lorraine (Lothringen). Detaljer om hans tidlige liv er ukjent. Han begynte sin karriere som dokumentskriver hos erkebiskopen av Köln, og fra 953 til 958 virket han som kansellinotar hos den senere romerske keiser Otto I den Store (936-73) før han i 959 ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret St. Maximinus i Trier (fr: Trèves).

Kong Otto og hans engelske hustru Edith grunnla et kloster i Magdeburg som en base for evangelisering av de slaviske folk, noe som skulle tjene både religiøse og politiske formål. På ønske av den hellige storhertuginnen Olga av Kiev (nå Kyiv i Ukraina) sendte Otto en gruppe kristne misjonærer dit i 961 under ledelse av Adalbert. Olga var fra Skandinavia og hadde giftet seg med storhertug Igor av Kiev og var døpt i Konstantinopel rundt 957 i en alder av 70 år. Hun var den siste kvinnelige herskeren over Russland på mange århundrer. Denne misjonen endte i fiasko, ikke på grunn av Adalberts feil, men fordi Olgas sønn Svjatoslav, som var kristen, samme år avsatte henne og overfalt misjonærene. De fleste av dem ble drept nær Kiev, og først Olgas sønnesønn, den hellige Vladimir, skulle videreføre hennes kristningsverk.

Men Adalbert unnslapp, og han oppholdt seg fire år ved det keiserlige hoff i Mainz til Otto i 966 utnevnte ham til abbed av det viktige klosteret Weissenburg i Alsace. Her gjorde han mye for å oppmuntre munkene til studier, og han lærte seg også det slaviske språket og utarbeidet en ny strategi for sin misjon. Han holdt det som en av en munks plikter å skrive ned historien til Guds verden, og derfor fortsatte han krøniken til Reginald von Prüm, som dekker perioden fra 907 til 967. Senere ga han denne oppgaven videre til en av sine munker.

Mange av Ottos undersåtter var klare til å gjøre opprør straks de trodde at de hadde sjanse til å lykkes. Derfor bestemte Otto seg for å grunnlegge en ny, befestet by, Magdeburg, for å dominere Sachsen. Han ønsket at den skulle bli et senter for kristendommen i tillegg til en festning, så han etablerte et nytt kloster og overtalte paven til å gjøre Magdeburg til erkebispesete, til stor motstand fra erkebiskopen av Mainz og andre.

I 968 ble Adalbert den første erkebiskop av Magdeburg med pavelig jurisdiksjon over slaverne øst for Elben og over venderne, som han evangeliserte. Hans bispedømme hadde ingen grense mot øst, men omfattet hele Polen, Ungarn og Russland. Han grunnla de nye bispedømmene Naumberg, Neissen, Merseburg, Brandenburg, Havelberg og Posen. I Bøhmen var det nettopp grunnlagt et bispedømme i Praha under den uverdige saksiske biskop Dietmar. Akkurat på denne tiden kom den unge Vojtech av Bøhmen til Magdeburg for å få en kristen utdannelse på katedralskolen der. Erkebiskop Adalbert ga ham ved fermingen sitt eget navn, og han er kjent og æret under navnet den hellige Adalbert av Praha. Han ble den andre biskop av Praha. Tsjekkere, ungarere og polakker ærer Vojtech/Adalbert, men Adalbert av Praha høstet der hvor Adalbert av Magdeburg hadde sådd.

I 973 døde keiser Otto den Store og ble gravlagt ved siden av sin hustru i katedralen i Magdeburg av Adalbert, som overlevde ham med åtte år. Adalbert selv døde under et besøk i Zscherben ved Merseburg den 20. juni 981. Hans grav finnes i domkirken i Magdeburg og hans minnedag er 20. juni.