De salige Ambrosius Piccolomini og Patrick de'Patrizi ( -1347)

De salige Ambrosius Piccolomini (it: Ambrogio) og Patrick de'Patrizi (it: Patrizio) ble født på 1200-tallet i Siena i regionen Toscana i Midt-Italia. Den salige Bernhard Tolomei, som hadde mange offentlige embeter i Siena, inkludert embetet som podestà (borgermester), frasa seg i 1312 sin stilling og trakk seg tilbake til et sted femten kilometer fra byen, hvor han levde som eneboer. Ambrosius og Patrick sluttet seg til ham, og de levde i den grå ødemarken mellom Siena og skogene på Mont'Amiata. Ryktene sa at de var gale eller revolusjonære, som på den tiden vanligvis betydde at man mente de var valdensere eller katarer.

De ble derfor innkalt til pave Johannes XXII (1316-34) for å forsvare seg. Dette betydde en lang og strabasiøs reise til pavehoffet, som den gangen lå i Avignon i Frankrike. Paven avgjorde at deres lære var ortodoks, men ga dem ordre om å følge en godkjent monastisk regel. Da de kom tilbake til Italia, ga biskop Guido av Arezzo dem den hellige Benedikts regel og ba en kamaldulensermunk om å ikle dem ordensdrakten, men den skulle være hvit i stedet for benediktinernes vanlige svarte.

Bernhard ble abbed, og deres eneboerhytter i Chiusuri fikk navnet Vår Frue av Oljeberget (Monte Oliveto) eller Montoliveto Maggiore. I 1319 godkjente biskop Guido dem som en egen kongregasjon, Olivitanerne (Ordo Sancti Benedicti Montis Oliveti; Congregatio S. Mariae Montis Oliveti OSB – OSBOliv). Observansen var «primitiv», og visse botsøvelser ble lagt til den opprinnelige regelen, inkludert (i starten) total avholdelse fra vin. Kongregasjonen vokste raskt, idet flere hus ble etablert nesten umiddelbart. Bernhard grunnla det første i Siena og andre fulgte snart etter. Det asketiske livet tiltrakk seg mange disipler, og i 1344 ble kongregasjonen godkjent av pave Klemens VI (1342-52). Den lille kongregasjonen har siden 1960 vært underlagt benediktinerne.

Da Svartedauden kom til Siena i 1348, pleide alle munkene de smittede og gravla de døde. På mirakuløst vis virket det som om de unngikk smitte selv, men i august ble Bernhard den første som ble smittet. Han døde den 20. august 1348 på Monte Oliveto. Senere var det mange som ble smittet og døde.

Ambrosius og Patrick døde i 1347 (?) og har alltid vært kalt salige av olivetanerne. Deres minnedag er 21. august.