Den salige Alfons Maria Fusco (1839-1910)

Den salige Alfons Maria Fusco (it: Alfonso) ble født den 23. mars 1839 i Angri i provinsen Salerno og bispedømmet Nocera-Sarno i Sør-Italia. Han var den eldste av fem barn av Aniello Fusco og hans hustru Giuseppina Schiavone, som giftet seg den 31. januar 1834 i kollegiatskirken St. Johannes Døperen og som i fire år ventet med lengsel på sitt første barn. I Pagani, som ligger like ved Angri, ble relikviene til den (da) salige Alfons Maria Liguori oppbevart, og dit dro ekteparet i 1838 for å be om hans forbønn for å få barn. Der fortalte redemptoristen Francesco Saverio Pecorelli dem: «Dere vil få en sønn, dere vil kalle ham Alfons, han vil bli prest og han vil leve livet til den salige Alfons» (Alfons Maria Liguori ble helligkåret i 1839, det året Alfons Maria Fusco ble født).

Gutten ble døpt samme dag i Collegiata di San Giovanni Battista i Angri. Som 7-åring ble han fermet (konfirmert) og mottok sin første hellige kommunion. Tidlig skjønte han at Gud kalte ham til å bli prest, og som 11-åring fortalte han dette til sine foreldre. Den 29. november 1850 begynte han på det biskoppelige seminaret i Nocera dei Pagani. Etter en rekke kamper, misforståelser og konflikter ble han presteviet den 29. september 1863 av erkebiskop Antonius Salomone av Salerno.

Den nye presten ved kollegiatskirken St. Johannes Døperen i Angri fremhevet seg for sin hengivenhet for liturgi og som en vennlig, faderlig skriftefar. På 1860-tallet hadde krigen herjet i byene i Sør-Italia, og i Angri var mange menn enten døde eller fortsatt i krigen. Mange mødre måtte forlate sine barn og arbeide lange dager på markene for å livnære seg og sørge for mat, klær og husly for familiene. Synet av så mange barn som var overlatt til seg selv, rystet Angris nyeste sogneprest.

Etter å ha overvunnet mange hindre og overbevist om at dette var Guds arbeid for ham, viet p. Fusco og noen fromme kvinner ledet av Maddalena Caputo seg til omsorg og utdannelse for disse barna. Den 26. september 1878 grunnla han en kongregasjon for ordenssøstre; «Kongregasjonen av Søstre av den hellige Johannes Døperen» – CSIB, vanligvis kjent som baptistinner. Deres oppgave var å evangelisere og utdanne ungdom, spesielt de aller fattigste, de forlatte og de risikoutsatte. I dag arbeider kongregasjonen i femten land over hele verden. Kongregasjonen startet med Maddalena Caputo, som ble superior med navnet sr. Crocifissa, og tre andre unge kvinner.

Grunnleggeren ble ikke spart for motgang. Etter falske anklager forsøkte biskop Saverio Vitagliano å fjerne ham som direktør for instituttet, og datterhuset i Via Germanico i Roma prøvde å bryte ut av kongregasjonen. Hans egne døtre i dette huset nektet en gang å åpne døren for ham på grunn av deres ønske om en splittelse. Generalvikaren av Roma, kardinal Respighi, sa til ham: «Du har grunnlagt denne kommuniteten av gode søstre som gjør sitt beste. Trekk deg nå tilbake!»

Alfons Maria Fusco ble syk om kvelden den 5. februar 1910, og morgenen etter, den 6. februar, mottok han etter eget ønske de siste sakramentene. Etter å ha velsignet de gråtende søstrene, døde han fredelig i hjembyen Angri.

Den 22. juni 1951 ble hans saligkåringsprosess innledet. Den 12. februar 1976 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 1. juli 2000 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Miraklet skjedde med den lille gutten Gershom Chizuma i Zambia. Han ble født den 19. mai 1994 i Mumbwa i Zambia og var en frisk og aktiv gutt helt til 18. januar 1998. Da ble han syk og fikk høy feber og krampeanfall, og foreldrene brakte ham til sykehus. Der fikk han diagnosen klinisk malaria og fikk en sprøyte, og han synes å komme seg. Men etter kort tid ble hans tilstand betydelig forverret, og han ble overført til sentralsykehuset i Kitwe.

Gershom falt i dyp koma og legen ga ham diagnosen cerebral malaria, som er en av de mest dødelige komplikasjoner av malaria. Blodprøver bekreftet diagnosen og viste at 20 % av guttens røde blodlegemer var angrepet av parasitter. Han reagerte ikke på den tradisjonelle medisineringen, og ytterligere komplikasjoner satte inn. Legenotater fra 2. februar viser at man ventet at gutten ville dø.

Men samme dag kom sr. Livia Caseri CSIB til sykehuset for å besøke et annet barn, og hun møtte Gershoms fortvilede mor Martina. Mens hun trøstet henne, kom hun til å nevne at 2. februar var starten på en triduum-bønn før 88-årsdagen for Alfons Maria Fuscos død den 6. februar 1910. Hun ga et helgenkort til moren og ba henne om å be Alfons Maria gå i forbønn for sønnen. Martina var tvilende, for hun var medlem av adventistkirken, men siden hun var desperat, resiterte hun bønnen sammen med sr. Livia, som deretter la helgenkortet under Gershoms pute. I løpet av natten resiterte Martina bønnen igjen alene, og deretter en gang sammen med sin mor.

Neste morgen våknet gutten til morens store forbauselse opp av komaen, begynte å røre på seg og ropte på sin mor. Hans feber var forsvunnet og han trengte ikke lenger oksygen. Snart drakk han litt melk og spiste litt mykt brød. Legene og sykepleierne kunne attestere at helbredelsen var øyeblikkelig og fullstendig, og den behandlende legen erklærte at den var medisinsk uforklarlig.

Alfons Maria Fusco ble saligkåret den 7. oktober 2001 av pave Johannes Paul II (1978-2005) på Petersplassen i Roma. Hans orden finnes i dag i Italia, Argentina, Brasil, Canada, Chile, Filippinene, India, Madagaskar, Malawi, Mexico, Polen, Sør-Afrika, Sør-Korea, Zambia og USA.