Olavs omvendelse

Katolsk Akademi og St. Olav menighet inviterer til feiring av Olav den Helliges omvendelse og dåp torsdag 23. oktober.

Foredrag ved biskop Bernt Eidsvig og arkeolog Øystein Ekroll.

Les mer
 

Den hellige Anastasius I av Antiokia ( -599)

Minnedag: 21. april

Den hellige Anastasius I levde i Antiokia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia) på slutten av 500-tallet. Han ble patriark av Antiokia i 559. Patriarken av Antiokia var i Kirkens daværende hierarki den fjerde høyeste i rang etter biskopen av Roma (paven) og patriarkene av Konstantinopel og Alexandria. Vår hovedkilde til informasjon om Anastasius er historikeren Evagrius (ca 536-600), som sier at han var en lærd og from mann som strengt holdt fast ved ortodoksien. Han var en mann av få ord, men han hadde den gaven å kunne trøste de hjemsøkte og sørgende.

Anastasius var en fast motstander av keiserens politisk-teologiske standpunkter om Kristi legeme, og av denne grunn ble han truet med avsettelse av keiser Justinian (527-65). Men keiseren døde før han kunne gjøre alvor av trusselen. Men i 570 ble Anastasius forvist fra sitt bispesete i 23 år av Justinians nevø, keiser Justinos II (565-78), som var tilhenger av monofysittismen. En biskop ved navn Gregor ble innsatt i hans sted. Da denne Gregor døde i 593, ble Anastasius gjeninnsatt på setet av den hellige pave Gregor I den Store (590-603) og keiser Maurikios (582-602).

Flere av Anastasius' skrifter er bevart, blant dem fem artikler fra hans kontroversskrifter: «Treenigheten», «Den guddommelige plan for inkarnasjonen», «Kristi lidelser» og «Kristi oppstandelse». Det er også bevart et pastoralbrev fra mars 593 til folket i Antiokia og fire prekener, men bare to av dem kan med sikkerhet tilskrives ham. I alle disse skriftene har han en klar stil og form for logisk argumentasjon som skulle influere senere bysantinske teologiske forfattere.

Anastasius døde i 599. Hans minnedag er 21. april og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han kalles noen ganger Anastasius den Eldre for å skjelne ham fra hans etterfølger, den hellige Anastasius II. Han blandes sammen, for eksempel i den tidligere utgaven av Martyrologium Romanum, med sin navnebror Anastasius av Sinai (d. ca 700), som har minnedag samme dag.