Den salige Angela av Foligno (1248-1309)

Den salige Angela av Foligno ble født i 1248 i Foligno ikke langt fra Assisi i regionen Umbria i Midt-Italia. Fødselsdatoen er usikker, og det er svært lite som med sikkerhet vites om hennes ytre liv. Hun kom fra en rik og adelig familie, giftet seg med en velstående mann og fikk flere sønner, men hun levde et verdslig og nytelsessykt og muligens syndefullt liv. Men i 1285 ble hun plutselig omvendt etter en visjon og ble fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF). Moren, mannen og barna døde rett etter hverandre i en epidemi rundt 1290, noe som var et hardt slag for henne.

Men det gjorde at båndene til hennes tidligere liv var borte. Nå viet hun seg fullstendig til Gud og til bot, hun kvittet seg gradvis med alle sine eiendeler og ble leder for en stor gruppe av tertiarer, menn og kvinner. Hun grunnla i Foligno et fellesskap av søstre av fransiskanertertiarer. Hun var spesielt nært knyttet til en ledsager, som fulgte henne på mange vandringer og var vitne til mange av de ekstasene hun fikk. Hun levde et liv i absolutt enkelhet og fattigdom og så Kristus i de fattige, syke og lidende. Hun var ansvarlig for å omvende mange til fransiskanernes ideal, den hellige fattigdommen, inkludert Ubertino di Casale, som hadde sluttet seg til fransiskanernes tredjeorden i 1273, men siden falt fra observansen av regelen. Han har etterlatt en beretning om den innflytelse hun hadde på ham og andre.

Angela var en av middelalderens store mystikere og kontemplative og hun tilhører de hellige kvinner som lyste opp i det mørke 1200-tallet, duecento, i Italia. Hun var samtidig med den hellige Margareta av Cortona, og de to kvinnenes skjebner har mange likhetstrekk. Etter anmodning fra sin skriftefar, broder Arnold av Foligno, dikterte hun til ham en redegjørelse for sine visjoner og ekstaser, siden hun selv ikke kunne skrive. Denne redegjørelsen i sytti kapitler, «Boken om de mystiske opplevelsenes åndelige trøst», er hovedkilden for det meste som er kjent om hennes liv. Hennes svært bemerkelsesverdige visjoner er skildret på en behersket og overbevisende måte, og hun avslører tydelig de åndelige høyder og dybder som hun ble ledet til. De «18 trinn til åndelig fullkommenhet» som hun skildrer i boken, har hjulpet mange til å finne veien til omvendelsen. Til tross for at hun var analfabet, bærer hun med rette tittelen Theologorum magistra, «lærer for teologer.»

Angela døde fredfullt den 4. januar 1309 i Foligno og ble bisatt i byens fransiskanerkirke. Det ble meldt om mange mirakler ved hennes grav. Hun ble saligkåret ved at pave Klemens XI (1700-21) den 3. april 1701 ga tillatelse til en egen messe og et eget officium for henne uten at kulten samtidig ble stadfestet (Concessio Missae et Officii citra tamen approbationem cultus). [Kildene Butler's Lives of the Saints, Attwater/Cumming, Benedictines, Melchers, Schauber/Schindler og Bautz skriver alle at hun ble saligkåret eller at hennes kult ble stadfestet i 1693]. Hennes minnedag er dødsdagen 4. januar. På avbildninger har hun en lenket djevel.