Den salige Augustin Novello (~1240-1309)

Den salige Augustin Novello (it: Agostino) ble født som Matteus (it: Matteo) rundt 1240. I dag tror man han vokste opp i den lille byen Tarano i provinsen Rieti i regionen Lazio (Latium). I hans eldste biografi («Vita I»), skrevet av en ukjent samtidig rundt 1320, sier at han ble født på borgen Teranum «i nærheten av Roma». Biografien som ble skrevet litt senere under Robert I den Vise av Napoli (1309-43) («Vita II»), identifiserer borgen Teranum med Termini Imerese øst for Palermo på Sicilia. Andre sier at han «med sikkerhet» kom fra Taormina på Sicilia.

Vi vet ikke noe med sikkerhet om Matteus' familie, men hans foreldre ga ham en grundig utdannelse. Som barn skal han ha blitt angrepet av en ulv da han lekte ved byporten, men han ble reddet av den hellige Augustin av Hippos mirakuløse inngripen. Etter å ha studert jus ved universitetet i Bologna og tatt doktorgraden i både sivil- og kirkerett, vendte han tilbake til Sicilia. Der fikk ha høye stillinger og utførte dem så godt at han ble utnevnt til kansler for kong Manfred av Sicilia (Vita II). I denne stillingen fulgte han kongen i krigen mot Karl av Anjou, som bestridte Manfreds rett til Sicilias krone. I et slag den 26. februar 1266 i Venosa ved Benevento ble Manfred drept og Augustin etterlatt som død på slagmarken.

Da han fikk igjen bevisstheten, kom han seg til Apulia (Vita I) eller Sicilia (Vita II). Men han var desillusjonert med denne verden og bestemte seg for å gi avkall på all verdslig heder og tjene Kristus. Han trådte inn i augustinereremittordenen (Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini – OESA, siden 1969: Ordo Sancti Augustini – OSA) som legbror med navnet Augustin. Han ble opptatt i et kloster i Santa Barbara ved Santa Fiora sør for Siena i Toscana, hvor han kunne leve ukjent for verden, langt fra sitt hjem og folk.

Der levde han et hengivent og fromt liv inntil en uforutsett hendelse igjen brakte ham frem i verdens lys. Eiendomsretten til noen av klosterets eiendommer ble gjort krav på av en rik og lærd advokat fra Siena, Giacomo Pallares. I et dokument forsvarte Augustin brødrenes rettigheter. Pallares, som straks så at den ydmyke drakten til en legbror skjulte en svært lærd jurist, ba om å få treffe ham, og til sin forbløffelse kjente han igjen sin tidligere medstudent fra universitetet i Bologna, Matteus fra Taormina. Han underrettet straks de kirkelige myndighetene og tryglet dem om ikke å holde en slik lærd kapasitet skjult.

Da ordenens generalprior Klemens av Osimo hørte om dette, beordret han Augustin til å motta prestevielsen. Tilnavnet Novello, som viser til hans store lærdom og dyder, fikk han først på 1400-tallet. Generalprioren gjorde ham til en av sine medarbeidere, og han bidro til å sette opp nye konstitusjoner for ordenen. Pave Nikolas IV (1288-92) utnevnte ham til sin skriftefar, pavelig pønitentiar og legat, embeter han bare aksepterte under lydighet. Den 25. mai 1298 ble Augustin ordenens generalprior. Senere trakk han seg fra sine embeter, og de siste ni år av sitt liv levde han som eneboer i et eneboerfellesskap i San Leonardo al Lago ved Lecceto nær Siena.

Han døde den 19. mai 1309 (eller 1310) i San Leonardo al Lago. Han ble bisatt i Sant'Agostino i Siena. Han ble saligkåret den 11. juli 1759 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens XIII (1758-69). Den ble stadfestet på nytt den 23. juli 1770 av pave Klemens XIV (1769-74). Hans minnedag er dødsdagen 19. mai (tidligere 28. april eller 9. mai). augustinerne feirer ham den 19. mai sammen med den salige Klemens av Osimo. I kunsten avbildes han som en augustinermunk med en bok som lytter til en engel som hvisker til ham. Han kan også avbildes mens han utfører ulike mirakler.

I 1620 ba Termini Imerese, som Augustins angivelige fødested, bedt storhertug Cosimo II av Toscana om en armrelikvie, og den ble mottatt med stor høytidelighet den 20. juli. Etter det ble Augustin æret som byens skytshelgen, og i tillegg til dødsdagen har hans translasjonsfest vært feiret siden 1620 den første søndagen i august. I 1977 ble urnen med hans relikvier utlevert fra Siena til Termini og ble overført til et kapell som var viet til ham i domkirken.