Den hellige Ansovinus av Camerino ( -868)

Den hellige Ansovinus (Answin, Oswin; it: Ansovino; lat: Ansuinus) ble født på 700-tallet i Camerino i regionen Umbria i Midt-Italia. Han var trolig langobardisk av opprinnelse. Han fikk sin utdannelse ved katedralskolen i Pavia og ble tidlig presteviet. Deretter trakk han seg tilbake som eremitt ved Castel Raimondo nær Torcello i Italia, og han fikk snart ry for hellighet og mirakler. Den italienske kongen Ludvig II (844-75; keiser fra 850) valgte Ansovinus som sin skriftefar og rådgiver i Pavia.

Da biskop Fratello av Camerino døde i 850, ville kong Ludvig ha Ansovinus som ny biskop. Han ble da også utnevnt til biskop av Camerino, og dette valget ble godkjent av keiseren. Ansovinus aksepterte utnevnelsen bare på betingelse av at han skulle unntas fra den føydale plikten å stille soldater til den keiserlige hær, noe han mente var upassende for en biskop og mot Kirkens lover. Dette var en plikt som den gangen var pålagt de fleste biskoper som føydalherrer.

Ansovinus ble bispeviet i Roma av den hellige pave Leo IV (847-55). Han viste seg å bli en klok og veloverveid hyrde. Han var alltid sjenerøs mot de fattige, men i tider med hungersnød utnyttet han sine ressurser så godt at det alltid var noe til overs for de trengende. Han tilskrives også helbredende evner. Han deltok på konsilet i Roma i 861 som var innkalt av den hellige pave Nikolas I den Store (858-67) og underskrev vedtakene som Ansuinus Camerinensis.

Ansovinus var i Roma da han ble rammet av feber som det virket trolig at ville være dødelig. Til tross for protester fra sine venner insisterte han på å reise hjem for å dø blant sitt folk. Han nådde hjem til Camerino, hvor han var i stand til å gi en siste velsignelse og motta viaticum (vandringsbrødet) før han døde den 13. mars 868 i det attende år av sitt episkopat. En monumental sarkofag ble bygd rundt 1390 i katedralen i Camerino.

Hans minnedag er dødsdagen 13. mars og hans navn står i Martyrologium Romanum. En landsby i Toscana heter Monte San Savino etter ham.