Den hellige Colman av Derrymore (500-t)

Den hellige Colman (irsk: Colmán; lat: Colmanus) ble født en gang sent på 400-tallet i Irland. Han er en av de få som i stedet for patronym (avstamningsnavn basert på farens fornavn) har matronym (avstamningsnavn basert på morens fornavn). Han ble derfor kalt Colmán mac Daríne (mac Daráne) etter sin mor, den hellige Darenia av Cashel (Dairinne, Dairine, Daríne, Dairene, Darane, Daraine, Daráine) (d. ca 500). Darenia er den latiniserte formen av navnet.

Men selv om Darenia ble beskrevet som Colmans virkelige mor i biografien om den hellige Enda av Aran (Enna, Énna, Eanna, Éanna, Éinne av Inishmore, Inismore, Inis Mór) (ca 440-ca 530), sier de fleste kilder at hun i virkeligheten var hans fostermor. I Endas biografi står det at hans fire søstre alle regnes som hellige, nemlig de hellige Fanchea av Rossory (ca 460-ca 520), Carecha av Clonburren (d. ca 500), Lochinia (d. ca 500) og Darenia. De var barn av kong Conall Deir. I Endas biografi står det at Darenia var gift med Aengus (Aonghas, Aonghus, Oengus, Óengus mac Nad Fraích, Nad Froích, Nad Fraoich, Natfraoch), konge av Cashel (ca 453-89), som var Colmans far.

Men andre kilder sier at Darenia ikke var Colmans biologiske mor, men hans fostermor, og at det var hennes søster Sant (Sanct; kanskje fra Sancta) som var gift med kong Aengus og var Colmans mor. Hun blir også sagt å ha vært mor til den hellige Ailbe av Emly (Ailbhe) (d. ca 526). Historien sa at Darenia var ufruktbar, mens Sant var fruktbar og fikk mange barn i tillegg til Colman. Darenia ba om å få Colman straks etter hans fødsel. Det gikk Sant med på og ga barnet til søsteren, slik at det var Darenia som oppfostret ham. Etter det ble gutten kalt Colman, sønn av Darenia, og nesten alle samtidige historikere kaller ham Colman mac Darenia (Dairene, Darane, Daríne).

Colman skal ha hatt sin kirke i Doire Mór (Daire-Mór), som anglifiseres til Derrymore, på grensen mellom provinsene Munster i sør og Leinster i øst, mer nøyaktig i Mag Airb (Magh Airbh) mellom territoriene til Ely og Ossory. Éile, Éle eller Éli, vanligvis anglifisert til Ely, var et gammelt kongerike før og i middelalderen i det nordre Munster. Ossory er i dag delt i de to baroniene Lower Ossory i grevskapet Kilkenny og Upper Ossory i Laois (tidligere Queen’s County, Leix, Laoighis). Colman skal også ha blitt vigslet til biskop.

Det er mange irske steder som er kjent som Daire-Mór (anglifisert til Derrymore). Tidligere pleide man å regne med at det refererte til et sted i sognet Kilcolman (oppkalt etter helgenen) i baroniet Ballybritt i grevskapet Offaly (Uíbh Fháilí, tidligere King’s County) i provinsen Leinster. Et annet sted er imidlertid stedet lokalisert i Magh Airbh, som ga navn til den cisterciensiske grunnleggelsen i Kilcooly (Arvicampus) på Tipperarys grense mot Kilkenny, og abbeden av Kilcooly er beskrevet i et charter som Colmans arving (coarb).

Dette ville legge kirken nær Leigh (Leighmore, mer korrekt Liathmor, Liath Mochaomhóg) i townland (liten geografisk enhet i Irland) Leigh eller, nord i grevskapet Tipperary, litt mer enn fire miles (6 ½ km) fra Doire Mór, ifølge den latinske biografien om den hellige Mochoemoc av Leigh (Mochaomhóg av Liathmor) (d. ca 656). Av denne grunn har de fleste mer nylig foretrukket å plassere dette stedet i landsbyen Longfordpass North i sognet Kilcooly i baroniet Eliogarty (fra Éile Uí Fhógarta) i grevskapet Tipperary i provinsen Munster.

Som en antatt sønn av kong Aengus mac Nad Froích av Cashel, som den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461) skal ha døpt som den første av mennene fra Munster, kunne man forventet at Colman opptrådte i de tradisjonene som omgir Patrick, men dette er ikke tilfelle. Hans fravær fra Patrick-tradisjonen hindret ikke lokale hagiografer i å finne rom for ham. Han opptrer i biografiene om Enda av Aran, som fremstilles som Colmans onkel på morssiden, Ailbe av Emly, Munsters «andre Patrick», som blir sagt å ha møtt ham i Roma, Mochoemoc av Leigh, den hellige Ruadan av Lorrha (Ruadhán) (d. ca 584) og den hellige Declan av Ardmore (Déaglán) (400-t).

I den hellige Oengus Culdeus’ Félire minnes den 31. juli Colman, sønn av Darenia. Samme dag nevner martyrologiet i Tallaght Colman mac Darane av Daire-Mór eller Derrymore, og samme dag finner vi i martyrologiet i Donegal «biskop Colman, sønn av Dairine, det vil si sønn av Aengus, sønn av Nadfraech, sønn av Corc, sønn av Lughaidh, konge av Munster». Hvis vi skal tro på en som kommenterte Félire Óengusso, er Colman identisk med en som ble minnet den 20. mai.

Bruken av betegnelsen Lá Colmáin ar na caiplibh («Colmans dag på hestene») på hans minnedag 31. juli ville antyde at den var en Lughnasadh (1. august), en feiring som ofte inneholdt hesteløp eller hestebad. Festdagen for en navnebror med forbindelser til Patrick, Colum sønn av Riaghal, antatt sønn av Patricks hellige søster Darerca (Dairearca), ble feiret den 1. august, og denne dagen var også anledning til en pattern, et irsk uttrykk som betyr fromme aktiviteter på en helgens festdag – ordet menes å ha utgått fra ordet patron som i patron saint (skytshelgen), i Stackallan (Teach Colláin) i Meath. Navnet til dette stedets skytshelgen, Collán alias Callán, utgår hypokoristisk (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos) (det vil si kjælenavnet) fra Colum, noe som ifølge noen forskere indikerer at samme opprinnelige kult kunne ligge bak feiringen av alle disse helgenene.

Roten til navnet Colmán er Colum, og på grunn av den høyt elskede hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97) ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.

Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.

Kilder: Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. desember 2011