Den hellige Ares av Askalon og to ledsagere (d. 308)

De hellige Ares, Promus (Promo, Probus, Probos) og Elias ble født en gang på 200-tallet i Egypt. De tilhørte en gruppe egyptiske kristne som i begynnelsen av 308 var på vei for å bringe litt trøst til sine medkristne som var deportert til gruvene i Kilikia av keiser Konstantins medkeiser Maximinus II Daza (305-13) på grunn av at de hadde bekjent sin tro. Denne forfølgelsen skjedde under stattholderen Firmilian.

Den 14. desember 308 (eller 309) ble de overrasket av vaktene ved portene i Askalon (gr: Ἀσκάλων, Askalon; lat: Ascalon arab: Asqalān) ved Middelhavet i Palestina (nå i Israel). De ble lemlestet og dømt til slavearbeid i gruvene. Til dommen hørte også å få høyre øye stukket ut og venstre kneskål fjernet, samme dom som de deporterte hadde fått. Ares, Promus og Elias ble imidlertid tatt ut av gruppen og torturert på mange ulike vis før de ble drept. Ares ble brent levende, mens Promus og Elias ble halshogd.

Dette er det første beviset på kristendom i denne byen. Deres minnedag ble feiret på dødsdagen den 14. desember (19. desember nevnes også), men i landsbyen Metopa ble de feiret den 11. juni.