Den hellige Apollos av Korint (1. årh)

Den hellige Apollos var en tidlig kristen som nevnes flere ganger i Det nye Testamentet.

«Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos som var født i Alexandria. Han var en dyktig taler og godt kjent i skriftene. Apollos hadde fått undervisning i Herrens vei, og brennende av iver forkynte og lærte han rett og riktig om det som gjaldt Jesus. Men han kjente bare til Johannes-dåpen. Han talte fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og gav ham grundigere kjennskap til Guds vei. Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble til stor hjelp for dem som ved Guds nåde var blitt troende. For han satte jødene ettertrykkelig til veggs når han i åpen diskusjon beviste fra skriftene at Jesus var Messias» (Apg 18,24-28).

Hans spesielle evne til å presentere evangeliet gjorde ham til en viktig person i menigheten i Korint etter den hellige apostelen Paulus' første besøk der: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst» (1.Kor 3,6).

Apollos var sammen med Paulus i Efesos på et senere tidspunkt: «Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med de andre brødrene. Men han vil ikke på noen måte reise nå; han kommer så snart han får anledning» (1.Kor 16,12).

Vi hører også om fire partier i den korintiske Kirken: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke. For det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til at noen av dere sier: 'Jeg holder meg til Paulus', andre: 'jeg til Apollos', 'jeg til Kefas' og 'jeg til Kristus' (1.Kor 1,10-12). Men splittelsen kan neppe ha skyldes motstridende doktriner, og det er ingen indikasjoner på at Apollos fremmet eller godkjente en overvurdering av hans person.

Paulus betraktet Apollos som en verdifull hjelper i å fortsette hans arbeid i den viktige menigheten i Korint. Dette stemmer med opplysningene i Apostlenes gjerninger. Han nevnes i brevet til Titus sammen med Zenas: «Zenas den lovkyndige og Apollos skal du på beste måte utruste for deres reise, så de ikke mangler noe» (Tit 3,13).

Martin Luther betraktet Apollos som forfatter av Hebreerbrevet, og mange senere vitenskapsmenn har delt dette synet. Den hellige Hieronymus sier at Apollos var så misfornøyd med splittelsen I Korint at han trakk seg tilbake til Kreta sammen med Zenas, og at da skismaet var leget etter Paulus' brev, kom han tilbake til Korint og ble byens biskop. Mindre troverdige tradisjoner tilskriver ham bispedømmet Duras, eller Ikonium (Iconium, gr: Ikónion) i Frygia, i dag Konya i Anatolia i Tyrkia. En kilde kaller ham biskop av Smyrna før den hellige Polykarp.

Hans minnedag er 30. mars (og 8. desember). Han står som nr. 56 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. Der kalles han biskop av Caesarea.