Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Apollonius Apologeten ( -~185)

Minnedag: 18. april

Den hellige Apollonius Apologeten ( -~185)

Den hellige Apollonius var trolig født i Hellas eller Lilleasia. Han var en romersk senator av høy sosial rang og svært lærd. Han var spesielt belest innen hedningenes filosofi, men han leste også Det gamle testamentet og de kristnes skrifter. Under deres innflytelse ble han en kristen under en av de tolerante periodene. Keiser Commodus (180-92) vendte det blinde øyet til de kristne fordi hans keiserinne, Marcia, støttet dem, selv om vi ikke vet om hun selv ble døpt. Men likevel sto ediktene som var utstedt av keiser Markus Aurelius (161-80), fortsatt ved makt.

En av Apollonius' slaver ved navn Severus anga sin herre offentlig som kristen til pretorianerprefekten Sextus Tigidius Perennis. Selv om slavens bein ble brukket og han ble drept som angiver, ble Apollonius brakt for Perennis, som krevde at han avsverget sin kristne tro. Da Apollonius nektet, ble saken overlatt til senatet. En autentisk avskrift av den bemerkelsesverdige dialogen mellom Perennis og Apollonius ble oppdaget i en armensk tekst i 1874. Den inneholder Apollonius' eminente apologia, forsvarstale, for kristendommen som har gitt ham tilnavnet Apologeten, «forsvareren». Men til tross for sitt forsvar ble han dømt til døden. Perennis sa: «Jeg skulle gjerne erklære deg uskyldig, Apollonius, men jeg må dømme etter keiserens dekret. Jeg kommer imidlertid til å gi ordre om at dødsdommen eksekveres så humant som mulig». Apollonius ble halshogd den 21. april rundt 185.

Hans forsvarstale inneholder en kritikk av hedendommen som innholdsløs fordi dens gudebilder er menneskelige gjenstander uten liv, autonomi, fornuft eller dyder, derfor må de avvises. Kristendommen er høyere ved sine forestillinger om liv og død: døden er en naturlig nødvendighet som ikke har noe skremmende ved seg, mens det sanne liv er sjelens liv. Fremfor alt overgår kristendommen hedendommen gjennom Kristi verk, det åpenbarte Guds Ord og lærer for moralsk liv, som ble menneske for å ødelegge synden ved sin død. Dette siste, forutsagt både av Skriften og av Plato, kan sammenlignes med profetenes og Sokrates' død. Kort sagt er kristendommen det beste for sin tid, og hvis noen blir martyrdrept, blir han såkorn for nye kristne.

Det synes klart at han ble halshogd den 21. april. Hans minnedag har lenge vært 18. april (datoen i Hieronymus' martyrologium), men 10. mars, 8. april og 10. april nevnes også. Den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum har flyttet minnedagen igjen til dødsdagen 21. april. I martyrologiet i Konstantinopel minnes han den 23. juli. Han ble nevnt av den hellige Hieronymus og den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) og hans navn finnes i tidlige liturgiske bøker. Det finnes ingen bevis på en tidlig kult, og i middelalderen ble han blandet sammen med den Apollonius som døde sammen med den hellige Filemon og med den Apollonius som nevnes i forbindelse med Paulus (Apg 18,24 og 1.Kor 3,4).