Den salige Antonius Primaldo og martyrene av Otranto ( -1480)

Den salige Antonius Primaldo [Primaldi] (eller Pezzulla) var en eldre håndverker i byen Otranto i Sør-Italia og kjent for sin fromhet.

Tyrkerne under sultan Mohammed II (1430-81) hadde i 1453 erobret Konstantinopel, noe som betydde Det østromerske rikets endelige fall. Siden alle de europeiske statene satte sine egne interesser først, svarte de ikke på pavens appell om å danne en militær allianse for å stå mot muslimene. Derfor satset tyrkerne på å erobre Sør-Italia.

Den 28. juli 1480 kom en tyrkisk hær under ledelse av pasja Ghedik Ahmed med 145 skip og 18.000 soldater til Otranto. Befolkningen samlet seg innenfor bymurene og Ferdinand av Aragón, konge av Napoli, prøvde å komme til hjelp, uten å lykkes. Innbyggerne holdt ut i femten dager under konstant bombardement fra land og sjø, men så klarte tyrkerne å slå hull på bymuren den 10. august. Noen av innbyggerne søkte tilflukt i katedralen, men ble slaktet ned sammen med erkebiskop Stefano Pendinelli, prester og ordensfolk.

Tyrkerne drev sammen de mennene som hadde overlevd den første massakren, plyndret deres hus og tok med seg deres hustruer. De tok med seg Antonius og de andre til en dal nær byen og sa at de kunne få tilbake friheten, hustruene og sin eiendom hvis de avsverget den kristne tro og ble muslimer. Antonius var leder og talsmann for gruppen, og han svarte at de alle trodde at det bare var én Gud, at Jesus Kristus var hans guddommelige sønn og at de aldri ville avsverge troen. Den tyrkiske generalen sa da at han ville gi ordre til at de skulle tortureres på det mest nederdrektige. Noen av mennene begynte å vakle, men Antonius er sagt å ha ropt ut: «Vi har slåss for vår by og for våre liv. Nå må vi sloss for våre sjeler og for Kristus. Han døde for oss, og nå må vi dø for ham».

Nå var det ingen som nølte. Alle var nå helt bestemte, så det ble gitt ordre om å halshogge dem alle. Antonius var den første som døde. Hans hodeløse legeme ble sagt å ha stått oppreist til alle kristne var halshogd. Dette var den 13. august 1480 Tyrkerne okkuperte landet i et år, og inntil de dro, lå likene uten å ha blitt gravlagt i det som ble kjent som Martyrdalen.

Den 13. oktober 1481 gjenerobret aragoneserne byen, og de uråtnede martyrlikene ble gravlagt i katedralen og i katedralen Santa Caterina a Formiello i Napoli. Noen av disse ofrene har alltid blitt kalt martyrer, spesielt Antonius Primaldi og de 800 som ble sagt å ha lidd martyrdøden sammen med ham. I martyrenes akter blir følgende av de 800 navngitt:

• Alexander Longo
• Andreas Faglio
• Gabriel Caetano og hans sønner
• Johannes Frans de Muro de Mazzapinta
• Nikolas de Coluccis
• Nikolas de Gaborti
• Nikolas de Pasco
• Peter Fascia
• Stella Tafuro
• N. de Luca
• N. de Fascio
• N. de Marco
• N. de Foga

Martyrenes saligkåringsprosess ble åpnet i 1539. De ble saligkåret den 14. desember 1771 ved at deres kult ble stadfestet av pave Klemens XIV (1769-74). Saligkåringen skjedde på bakgrunn av vitnesbyrd som ble avgitt nesten 60 år etter at hendelsene fant sted. Det finnes ingen forklaring på hvordan det kunne finnes vitner i dalen eller hvordan de overlevde. Martyrenes minnedag er 14. august.