Rouen 2014

Feiringen av tusen­års­minnet for Olav den Helliges omvendelse i Rouen.

OBS: Økumenisk guds­tjeneste flyttet til lørdag den 18. oktober.

Les mer
 

Den hellige Antonius Maria Pucci (1818-1892)

Minnedag: 12. januar

Den hellige Antonius Maria Pucci (1818-1892)

Den hellige Antonius Maria ble født som Eustacius Pucci (it: Eustacchio) den 16. april 1818 i Poggiole di Vernio nær Pistoia i regionen Toscana i Midt-Italia, rundt tre mil vest for Firenze. Han var den andre av syv barn i en fattig bondefamilie. Svært tidlig begynte han å hjelpe faren i hans arbeid som sakristan i den lokale kirken. Tidlig uttrykte han sitt ønske om å leve for Jomfru Maria i kyskhet, fattigdom og lydighet. Men faren hadde vondt for å skille seg av med sønnen.

I 1837 fikk Eustacius endelig oppfylt sine drømmer, da han som attenåring fikk farens tillatelse til å bli medlem av kongregasjonen Servittene (Ordo Servorum Mariae – OSM) i klosteret Annunziata i Firenze med ordensnavnet Antonius Maria. Han var uforstyrrelig og from, og studerte klassiske fag og teologi i eremitasjen (eneboerbosetningen) Monte Senario ved Firenze. Han ble presteviet og avla sine løfter i 1843. Han var superior for kommuniteten fra 1839 og provinsial for den toskanske provinsen fra 1883 til 1890.

I slutten av 1843 ble han kapellan i den nye menigheten St. Andreas i Viarèggio ved den toskanske kysten, og i 1847 ble han sogneprest der i en alder av bare 28 år. I Viarèggio tilbrakte han de resterende 45 år av sitt liv. Hans utseende og stemme var ikke tiltalende og han var fåmælt og tilbaketrukket av temperament, men han var en utmerket sogneprest, han var interessert i alle, barn og voksne, menn og kvinner, og noen ganger tilbrakte han hele dagen i skriftestolen. Hans sognebarn kalte ham il curatino, «den lille sognepresten». Han var også en populær predikant og en bemerkelsesverdig organisator. Men han sa ofte at organiseringen ikke er målet, bare middelet, og den er nestekjærlighetens tjener, ikke dens substitutt.

Han var en av pionerene for det italienske misjonsselskap og for «Forbundet for den hellige barndom». Han klarte også å bli godtatt av alle i en periode med sterk antiklerikalisme. Han ga et vitnesbyrd om sin universelle nestekjærlighet under den fryktelige koleraepidemien i 1854-55, og igjen under epidemien i 1866.

I sin menighet ved kysten av Det Tyrrenske hav opprettet han et «kystsanatorium» for de fattige og svake barna, en nyskapning på den tiden. Han grunnla også instituttet Marias tjenerinner for arbeidet blant jenter. Men han var trofast mot sin kongregasjons spiritualitet, og fra starten viet han sitt sogn til Jomfru Maria og vil gjøre byen til «Byen av Marias syv smerter».

Han døde den 12. januar 1892 i Viarèggio i Toscana, 73 år gammel. Alle sørget over ham, og han ble straks æret av alle som en helgen, og det ble snart meldt om mirakler ved hans grav. Glasskisten med hans legeme står i kirken S. Andrea i Viarèggio. Han ble saligkåret den 22. juni 1952 av pave Pius XII (1939-58) og helligkåret den 9. desember 1962 av den salige pave Johannes XXIII (1958-63), dagen etter avslutningen av den første sesjonen av Andre Vatikankonsil. Hans minnedag er dødsdagen 12. januar, men 14. januar nevnes også.