Den hellige Amatus av Remiremont (~567-~630)

Den hellige Amatus (Amat, Amado; fr: Amé, Aimé, Amet) ble født rundt 567 (mellom 565 og 570) i Grenoble i Frankrike i en gallo-romansk familie. Som gutt trådte han inn i klosteret Saint-Maurice i Agaune (Agaunum) i Valais (Wallis) i Sveits, hvor han levde i over tretti år. Først var han der som skolegutt, så ble han benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB), men de siste årene der (fra rundt 611) levde han som eremitt i en celle bak klosteret, mens han dyrket mat til livets opphold i en liten hage. I 614 tiltrakk han seg oppmerksomheten til den hellige Eustacius, og han overtalte ham til å bli med ham tilbake til klosteret Luxeuil ved Belfort, som var grunnlagt rundt 590 av den hellige irske apostelen Kolumban.

Han var munk i Luxeuil da han traff den hellige hoffmannen Romarik og vendte hans hjerte til Gud. Den unge adelsmannen gikk først inn som munk i Luxeuil, men kong Klotar II (613-28) satte Romarik svært høyt og kalte ham tilbake som rådgiver. Kongen ga ham i år 620 et land i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bispedømmet Strasbourg. i Alsace, og der i Habendum ved elva Mosel grunnla han først et nonnekloster, som han snart utvidet til et dobbeltkloster som fulgte Kolumbans regel.

Amatus ble utnevnt til klosterets første abbed. Klosteret ble senere kalt Remiremont (Romarici Mons) etter Romarik, og det utøvde sterk innflytelse på utviklingen av klostervesenet og brakte frem utallige store personligheter. Blant de første rekruttene var den hellige Arnulf av Metz, en venn av Romarik, som rundt 629 gikk av som biskop og kom til Remiremont for å ende sine dager i en eneboerhytte i nærheten.

I klosterets første dager ble Amatus og Romarik innblandet i en uheldig krangel med Eustacius, som involverte en annen munk i Luxeuil ved navn Agrestius. Etter Agrestius' død (han skal angivelig ha blitt myrdet av en sjalu ektemann) ble imidlertid freden gjenopprettet mellom dem rundt 628. I sine siste år vendte Amatus tilbake til den eneboertilværelsen han foretrakk. Han levde for seg selv i en liten celle, dyrket sin hage og passet på nonnenes bier, og han kom til koret bare på søndager og festdager.

Amatus døde rundt 630 i Remiremont, og da overtok Romarik som abbed for de to kommunitetene. Allerede på 700-tallet ble Amatus æret som hellig. Hans minnedag er 13. september, og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han avbildes i eremittdrakt med krus, stein og djevel.

Den latinske biografien om Amatus ble opprinnelig akseptert som et arbeid av en munk fra Remiremont, en nær samtidig av ham, men nå mener mange forskere at den ble skrevet minst 50 og kanskje så mye som 200 år etter hans død, og at den er fullstendig upålitelig. Han minnes samme dag som den hellige Amatus av Sion (Sitten), som døde rundt 690, og dette har ført til en viss sammenblanding. Amatus har fått stedet Saint-Amé (88120) nær Remiremont oppkalt etter seg.