Den salige Andreas av Rinn (1459-1462)

Den salige Andreas (Anderle, Anderl) Oxner ble født den 26. november 1459 i Rinn nær Innsbruck i Tyrol i Østerrike. Han var sønn av Simon Oxner og en kvinne ved navn Maria. Han mistet sin far som toåring, og for å gjøre livet lettere bestemte moren seg for å overlate gutten til hans onkel Mayer, som var vertshusholder i Rinn. Gutten ble drept et halvt år senere, den 12. juli 1462, og hans lik ble funnet hengende i et tre med fryktelige knivsår. Mayer ble arrestert, men han erklærte at han hadde solgt barnet til jødiske omvandrende kremmere. Mayer ble erklært sinnssyk.

Veggmaleri som viser Andreas' «martyrium». Det befant seg inntil nylig i kult-kirken for Anderl von Rinn.

I 1475 innrømmet en gruppe jøder nær Trient i Sør-Tyrol (i dag Trento i Nord-Italia) under hard tortur at de hadde drept et kristent barn, den hellige Simon av Trento. Folket i Rinn var sikre på at jødene også hadde drept Andreas. Hans relikvier ble skrinlagt i 1475 og bisatt i sognekirken i Rinn. I 1678 ble det innviet en ny kirke som var bygd over stedet hvor Andreas døde, og det ble meldt om mange mirakler der.

Pave Benedikt XIV (1740-58) tillot i 1753 at den lokale kulten for Andreas fortsatte i bispedømmet Brixen (Bressanone), som Rinn da tilhørte. Dette tilsvarer en saligkåring, men paven nektet å innvilge anmodningen om å helligkåre Andreas. Hans lokale minnedag var 12. juli. Hippolyt Guarinoni skrev i 1620 en biografi om barnet som ble æret så høyt i Rinn, og den ble senere grunnlag for tallrike folkelige skuespill. Tidlig på 1800-tallet skrev de tyske folkloristene brødrene Grimm ned historien om Judenstein, «Jødesteinen», hvor Andreas skal ha blitt drept. I 1893 ga presten Joseph Deckert fra Wien ut traktaten Vier Tyroler Kinder, Opfer des chassidischen Fanatismus, som fortsatte å holde liv i legenden og gjorde den anvendelig også for den moderne antisemittismen.

For hele historien er en anti-semittisk myte. Fortellinger om jødiske ritualmord blir nå avfeid av historikerne som ren skremselspropaganda, men vi vet at nazistenes antisemittiske propaganda flittig benyttet seg av dette «argumentet».

Andre barnemartyrer som angivelig ble myrdet av jøder, er de hellige/salige Vilhelm av Norwich (1132-1144), Harold av Gloucester (d. 1168), Richard av Pontoise (d. 1179), Herbert av Huntingdon (d. 1180), Robert av Bury St. Edmunds (d. 1181), Dominikus av Val (d. 1250), «Lille Hugo» av Lincoln (1246-1255), Werner av Oberwesel (d. 1271), Rudolf av Bern (ca 1290-1294), Konrad av Weissensee (d. 1303), Ludvig av Bruck (d. 1429), Simon av Trento (1472-1475) og Laurentius Sossius (d. 1485). Disse og andre barn ble helt klart myrdet, men hvorfor og av hvem er ikke kjent, og vil nok heller aldri bli oppklart.

Andreas blir framstilt som en liten gutt i en lang kjortel, som attributt har han palme og kniv. Ofte avbildes også scenen med mordet på barnet.

På en tavle står det å lese:

Her hviler det uskyldige barnet Anderl, som etter overleveringen ble myrdet av ukjente i 1462. Dessverre ble hans død i mange århundrer fremstilt som et ritualmord begått av jøder på gjennomreise. Denne beskyldningen som den gang ofte ble gjentatt, men som er fullstendig uten beviser, har ført til at Anderl feilaktig ble ansett som martyr for troen. Barnet Anderl hviler derfor her ikke som Kirkens martyr, men som et manende minne om de mange barn som helt til denne dag er blitt ofre for vold og ringeakt for livet. Med dem alle er Anderl av Rinn gått inn i Guds evige glede.

Takfresken før overmaling

Midt på 1990-tallet satte den daværende biskopen av Innsbruck, Reinhold Stecher, en kirkerettslig sluttstrek for en rekke offisielle avgrensingsskritt av Andreas-kulten. Allerede Stechers forgjenger, biskop Paulus Rusch, strøk i 1953 Andreas' minnedag fra kirkekalenderen i Tyrol. Den hellige pave Johannes XXIII (1958-63) sørget med et dekret fra 1961 for et opphør av kulten. På Andre Vatikankonsil ble fordømmende pregede tradisjoner mot jødene fordømt.

I 1985 sørget biskop Stecher for å få fjernet Andreas' angivelige relikvier fra høyalteret og innmurt for å få et endelig gjennombrudd for forbudet mot kulten. I 1989 ble kirken i Rinn vigslet på nytt under tittelen Marias gjesting. Den forutgående omformingen av kirken foregikk under det strengeste sikkerhetsoppbud. Takfresken av barokkmaleren Michael Ignaz Mildorfer fra Innsbruck, som fremstilte jødenes drap på Andreas, ble tildekket og erstattet av en freske av Tyrol-kunstneren Wolfram Köberl med tittel «Jesus og barna». I 1994 erklærte biskop Stecher med et dekret kulten for «definitivt» avsluttet. Men fortsatt valfarter rundt 300 mennesker i juli til «Judenstein» i Rinn, som har beholdt sitt gamle navn.