Den hellige Amatus av Sion (d. ~690)

Den hellige Amatus (Amat, Aimo, Aimon; fr: Amé, Aimé) ble født en gang på 600-tallet. Begge de eksisterende latinske biografiene om ham stammer fra 1000-tallet, og de forteller ikke noe om når og hvor han ble født eller om hans utdannelse. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og senere abbed av benediktinerklosteret Saint-Maurice i Agaunum (Agaune) i Sveits. Rundt 660 ble han den tiende biskop av Sion (ty: Sitten) i Valais (Wallis) i Sveits. Han skal ha vært med og opprettet dobbeltklosteret Remiremont i Vogesene.

Sammen med den hellige biskop Wilfrid av York skal Amatus i 676 ha hjulpet den hellige kong Dagobert II av Austrasia (676-79) med å vinne tilbake tronen. Etter at Dagobert ble myrdet i 679 ble kong Theoderik III (Theoderik; fr: Thierry) av Neustria og Burgund (675-91) også konge av Austrasia (679-91). Etter en falsk anklage, som vi vet ikke hva gikk ut på, men som trolig hadde med denne situasjonen å gjøre, ble Amatus i 676 (679?) drevet bort fra sitt sete av kong Theoderik III.

Amatus satt innesperret i klostre resten av sitt liv. Først fant han tilflukt i klosteret Péronne i Nord-Frankrike, hvor den hellige Ultán var abbed. Biografien forteller: «Amatus fant tilflukt i Furseys kloster i Péronne, hvor Ultán var abbed på den tiden, og gledet seg over roen i sin tilbaketrukkethet». Da Ultán døde i 686, ble Amatus sendt videre til Breuil-sur-Lys ved Douai i bispedømmet Thérouanne i Flandern (det nåværende Belgia), som den hellige Maurontius nylig hadde grunnlagt og hvor han selv var abbed.

Maurontius anerkjente Amatus' hellighet og fant situasjonen pinlig, men det ser ikke ut til å ha plaget Amatus. Han levde i en celle nær klosterkirken, hvor han tilbrakte det meste av tiden i bønn og var en stor inspirasjonskilde for munkene. En versjon sier at Maurontius respekterte biskopen så høyt og lærte så mye av ham at han trakk seg som abbed til fordel for Amatus og levde i lydighet til ham. Da Amatus døde, gjenopptok han sitt virke som abbed. En annen versjon sier at Amatus levde som en av munkene til han døde.

Amatus døde den 13. september rundt 690 i Breuil (Breuil-sur-Lys). Hans relikvier ble senere flyttet til en kirke som var viet ham i Douai. Hans minnedag er 13. september, og hans navn står i Martyrologium Romanum. På avbildninger kaster han penger i en elv, noe som kommer fra legenden, som forteller at han en gang kastet alle de pengene han hadde, i en elv fordi han fryktet at han kunne bli havesyk. Han avbildes også sammen med en ravn som velter en vannkanne.

Martyrologiet i Sion fra 1100-tallet blander ham sammen med den hellige abbed Amatus av Remiremont, som døde rundt 630 og som også minnes den 13. september. Martyrologium Romanum har økt denne forvirringen ytterligere ved å kalle ham biskop av Sens i Frankrike. Noen forskere mener at det skyldes en forveksling av Sedunensis (Sion) og Senonensis (Sens), mens andre sier at å akseptere Sion som hans bispesete skaper vanskeligheter i seg selv, og at Sens ikke kan utelukkes.