Vår Frue av Czestochowa

Minnedag: 26. august

Matka Boska Częstochowska

Den svarte madonna av Czestochowa (pl: Częstochowa) oppbevares i klosteret Jasna Góra ved Kraków i det sørlige Polen. Hun kalles også på polsk Czarna Madonna. Bildet viser Den svarte Madonnaen i en kjole med fleur de lys. Bildet har en tradisjonell komposisjon som bygger på ikonene i den ortodokse kirke. Jomfru Maria avbildes som Hodegetria («En som viser vei»). I det retter hun oppmerksomheten bort fra seg selv, gjør tegn med sin høyre hånd mot Jesus som frelsens kilde. På sin side strekker barnet ut sin høyre hånd mot tilskueren i velsignelse mens han i sin venstre hånd holder en evangeliebok.

Bildet av Vår Frue er malt på lerret med temperamaling. Basen består av et trepanel dekket av et lag av tegnekritt og har dimensjonene 122,2 x 82,2 x 3,5 centimeter. Limt til denne basen er et lerret, som maleriet er malt på. Bildet gjennomgikk ekspertundersøkelser i 1926-27 under det første forsøket på restaurering. Da en andre restaurering ble foretatt etter Andre verdenskrig, erklærte den ansvarlige kommisjonen etter langvarige studier at bildet var av østlig opprinnelse og stammet fra 500-tallet. Dette plasserte bildet flere århundrer tidligere enn den datoen som ble etablert av kommisjonen i 1926-27. Det er mulig at fremtidige undersøkelser vil kaste enda mer lys over bildets opprinnelse og tidlige historie.

På grunn av det mørke pigmentet på Vår Frues ansikt og hender kalles bildet hengivent «Den svarte Madonna», på det vakreste bebudet i Salomos Høysang i Bibelen: «Jeg er sort, men enda vakker, dere Jerusalems døtre. Jeg ligner teltene i Kedar og teltdukene hos Salomo» (Høys 1,5). Den mørke fargen på ansikt og hender er karakteristisk for bilder malt i denne perioden. En legende om Den svarte Madonna sier at nærværet av det hellige bildet reddet dets kirke fra å bli ødelagt i en brann, men ikke før flammene hadde mørknet det hudfargete pigmentet. Andre tilskriver den mørke fargen primært til alder og behovet for å holde det skjult i lange perioder på steder hvor det eneste lyset var fra vokslys, som misfarget maleriet med sin røyk.

Moderne versjoner av bildet fraviker noe fra originalen. I bilder til ære for Den hellige Jomfru ønsker katolikker å avbilde Jomfru Maria som så vakker som mulig, så kunstnere har en tendens til å pynte på detaljene. For polakker er Vår Frue av Czestochowa landets dronning, og hennes bilde er nå utsmykket som kongelige bilder ofte er.

Et av de eldste dokumentene fra Jasna Góra hevder at bildet reiste fra Jerusalem via Konstantinopel før det endelig nådde Czestochowa i august 1382. Legenden hevder at bildet ble malt av den hellige evangelisten Lukas på en bordplate av sypress fra Den hellige Families hus i Nasaret. Jomfru Maria satt modell for bildet, og mens Lukas malte, fortalte hun ham historien om Jesu liv, som Lukas senere tok med i sitt evangelium. Lukas forteller detaljer fra Bebudelsen, Marias besøk hos Elisabeth, fødselsberetningen, fremstillingen i tempelet og gjenfinningen av Jesus i tempelet, som ikke er med i de andre evangeliene og som han altså skal ha hørt fra Maria selv.

I 326 skal den hellige Helena, mor til keiser Konstantin den Store, ha funnet bildet i Jerusalem og brakte det med seg til Konstantinopel. Der bygde keiseren en kirke for å huse det, og der ble det værende i flere århundrer, æret av keiserfamilien. Theodore Lector (ca 530) nevner eksistensen av Hodegetria-ikonet i en kirke i Konstantinopel før år 450.

Under sarasenernes beleiring (sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst») ble angriperne redde da innbyggerne bar bildet i en prosesjon rundt byen, og de vantro flyktet. Senere holdt bildet på å bli brent under ikonoklasmen (billedstormen) i Bysants. Den ikonoklastiske keiser Leo IV Khazareren (775-80) ville ødelegge både det og andre hellige bilder, men hans ortodokse dronning Irene (gr: Ειρήνη, Eirēnē) (ca 752-803) reddet det og gjemte det unna. Etter at Leo IV døde, ble Irene regent for deres ennå mindreårige sønn Konstantin VI (f. 771; 780-97). Hun var selv bysantinsk keiserinne fra 797 til 802. Som monark kalte hun seg basileus (βασιλεύς), «keiser», snarere enn basilissa (βασίλισσα), «keiserinne».

Bildet var i Konstantinopel i 500 år før det rundt 800-tallet ble sendt nordover som en del av ulike medgifter. Det kom til slutt til Russland som en del av en medgift i et ekteskap mellom kongefamilier fra Konstantinopel og Kiev (nå Kyiv). En versjon sier at ikonet i 988 havnet hos prinsesse Anna, datteren av den bysantinske keiseren Basilios II (976-1025). Hun var gift med den hellige Vladimir av Kiev (ca 975-1015), som hadde konvertert til kristendommen og ble den første kristne herskeren over Russland. En annen versjon sier at den russiske fyrsten Lev fikk maleriet av keiseren som en anerkjennelse for sine militære resultater.

En gang på 1000/1100-tallet kom det til Belz nord for Lwów (nå i Ukraina), da den rutenske fyrsten Leo ifølge legenden brakte det til sitt slott der. Han skal ha fått det enten fra den bysantinske keiseren i Konstantinopel eller fra den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800), avhengig av hvilken legende man velger å tro på. Området ble da kalt Rutenia, ettersom den ukrainske identiteten først ville bli utviklet flere århundrer senere.

I 1382 ble Belz invadert av muslimer fra Krimhalvøya, kjent som tatarer. Under et angrep traff en tatarpil Jomfru Marias hals og laget et merke som fortsatt er synlig. Fyrst Ladislas av Opole (Ladislas Opolski, Opolczyk) fant samme år bildet i et slott i Belz da han kriget mot rutenske stormenn. Han fryktet at ikonet skulle bli ødelagt i kommende invasjoner, så han bestemte seg for å ta det med seg og gjemme det i en av sine slott i regionen Schlesien (pl: Śląsk).

Ladislas var fyrste av Opole og regent i Polen for den ungarske kongen Ludvig I (av Anjou) (1342-82), som i 1370 etterfulgte sin onkel, kong Kasimir III (1333-70) av Polen og ble kong Ludvig den Store av Polen (1370-82). Han var far til den hellige Hedvig av Polen. Opole (ty: Oppeln) er en by i Schlesien i Polen ved Oder, åtte mil sørøst for Wrocław (ty: Breslau). Opole ble 1217 hovedstad i hertugdømmet Opole, tilhørte Bøhmen fra 1327, kom under Habsburg fra 1500-tallet, prøyssisk fra 1742, polsk siden 1945.

Ladislas tok med seg bildet og dro mot hjembyen Opole, og på veien stanset han for å hvile i den lille byen Czestochowa, tolv mil nord for Kraków. Man mener at byens navn kommer fra dens grunnlegger, en slaver ved navn Czestoch. Bildet ble brakt til en nærliggende høyde i den vestlige delen av byen og satt i en liten trekirke viet Marias opptakelse. Morgenen etter ble bildet forsiktig satt i vognen, men da nektet hestene å bevege seg. Ladislas forsto dette som et tegn fra himmelen på at bildet skulle bli værende i Czestochowa, og derfor satte han det tilbake i Assumpsjonskirken. Det var den 26. august 1382, en dag som fortsatt feires som festdagen for Vår Frue av Czestochowa.

Kirken og klosteret

Ladislas ønsket å ha de helligste av menn til å vokte bildet, så han betrodde kirken og klosteret til paulinerpatre som han inviterte fra deres kloster i Ungarn. Munkene kalte klosteret Jasna Góra (lat: Clarus Mons; «det skinnende fjellet») etter sitt moderhus i Buda, St. Laurentius in Claro Monte Budensi. «Fjellet» er i virkeligheten en høyde som er 293 meter høy.

Paulinerne eller «Ordenen av St. Paulus den første eremitt» (Ordo Fratrum Sancti Pauli Primi Eremita – OSPPE), som er oppkalt etter den hellige Paulus av Theben (~229-342), «den første eremitten». Denne eneste ungarske eremittkongregasjonen eksisterer fortsatt. Den ble grunnlagt rundt 1250 i kjølvannet av den store eremittbevegelsen som feide over Europa på den tiden. Ordensgrunnleggeren, den salige kanniken Eusebius av Esztergom, grunnla den første kommuniteten av paulinere ved å forene alle eremittene som levde i skogene i Ungarn og Kroatia.

Munkene i Jasna Góra har nå hengivent voktet bildet i over 600 år. Det eldste bevarte dokumentet er det som fyrst Ladislas fikk skrevet da han opprettet klosteret Jasna Góra i 1382. Neste gang bildet nevnes er i Liber Beneficiorium av Johannes Dlugosz, den første polske historikeren, rundt 70-80 år etter at bildet kom til Jasna Góra. I 1386 bygde kong Ladislas II av Polen (1386-1434) (pl: Władysław II Jagiełło) en vakrere klosterkirke til bildet.

De neste som angrep bildet, var husittene, tilhengerne av den heretiske presten Jan Hus fra Praha. Husittene aksepterte ikke at den pavelige autoriteten kom fra Kristus, og blant andre kjetterier lærte de at dødssynder avsatte embetsinnehavere fra deres stillinger. Hus var influert av John Wyclif og ble infisert med hans feiltakelser. Han ble stilt for retten og dømt på konsilet i Konstanz i 1415 og brent på bålet. I 1430 stormet husittene paulinernes kloster i Jasna Góra og plyndret helligdommen. Blant de gjenstandene som ble stjålet, var bildet og mange verdifulle votivgaver som var gitt til det. Etter å ha lagt det i en vogn dro husittene et lite stykke, men da nektet hestene å gå lenger. Heretikerne husket da den hendelsen som var så lik denne, så de kastet portrettet på bakken slik at det sprakk i tre deler. Bildet ble ranet for sine kostbare utsmykninger. Legenden sier at en husittisk røver trakk sverdet mot bildet og påførte det to dype sår. Men da han forsøkte å påføre det et tredje sår, falt han til bakken og vred seg i smerte til han døde. Til tross for tidligere forsøk på å reparere de to arrene på Madonnaens høyre kinn og arret etter tatarpilen på halsen, har de alltid kommet tilbake.

Bildet ble i henhold til tradisjonen gjenfunnet der hvor dagens kirke St. Barbara står, hvor en angivelig mirakuløs kilde strømmer forbi, ikke langt fra Jasna Góra. Paulinerpatrene brakte det skadde bildet til Kraków til kong Ladislas Jagiello og hans hellige hustru Hedwig, som begge hadde utstyrt den eldste delen av helligdommen i Jasna Góra. Kongen tok ansvar for å få bildet restaurert til tross for de mange vanskelighetene på grunn av den ukjente malerteknikken som var brukt på originalen og på grunn av all den smeltede voksen som var på det.

Skadene var så omfattende og restaureringen en slik total fiasko at et nytt lerret måtte settes på den gamle trebasisen. Restauratørene skrapte vekk det gamle bildet og malte et helt nytt bilde i henhold til skissen funnet på det skadde lerretet funnet under de øverste lagene. De markerte arrene i ansiktet med en penn til minne om barbarismen.

Czestochowa, sett opp mot Jasna Góra

En videre utvikling av klosteret (1632-48) førte til byggingen av dagens basilika og forsvarsmuren som omgir den hellige bygningen. Men bildet av Den svarte Madonna var fortsatt ikke trygt. I 1655 feide kong Karl X Gustav av Sverige (1654-60) over Polen med sin hær. Samtidig angrep russerne og tatarene, og den polske kong Johan II Kasimir Wasa (pl: Jan Kazimierz) (1648-68) måtte flykte. Men ved Czestochowa samlet de stolte polakkene seg til en siste desperat motstand. Fienden var sterk og overlegen i antall, 9.000 utvalgte menn, men bøndene, byfolkene og adelsmennene flokket seg om forsvaret av Czestochowa. Johan Kasimir sverget til Jomfru Maria at hvis freden kunne bli gjenopprettet, ville han arbeide for å oppheve all urettferdighet og all undertrykkelse av folket. Under heroisk ledelse av prior Augustin Kordecki sto helligdommen mot de svenske angrepene.

Et par dager senere, like før jul, trakk de svenske troppene seg tilbake, og deretter – heter det – våknet Polen og fant sin identitet som nasjon. Seieren ved Jasna Góra forvandlet krigen til en kamp for troen: katolikkene mot de svenske lutheranerne, de ortodokse russerne og de muslimske tatarene. Polakkene stolte på Jomfru Marias beskyttelse og ble sterkt oppmuntret. Kongen kunne vende tilbake til sitt land, og den 1. april 1656 kåret han selv, i nærvær av tusener av sine landsmenn, den salige Jomfru Maria til Polens evige dronning og beskytter i katedralen i Lwów (nå Lviv i Ukraina). Etter det ble Jasna Góra Polens åndelige hovedstad, og siden har Vår Frue av Czestochowa, Polens dronning, vært symbol på polsk nasjonalisme, patriotisme og religiøse frihet. Troen og patriotisme ble sett på som uatskillelig og «For troen og Fedrelandet» ble deres samlingsrop.

Etter at Første verdenskrig var slutt, oppnådde Polen sin selvstendighet fra Østerrike, Preussen og Russland. Det gjenopprettede Polen under Józef Piłsudski ønsket å gå tilbake til landets grenser fra 1772, mens den nyopprettede Sovjetunionen ville ha tilbake områdene som etter Polens delinger hadde tilfalt det russiske imperiet. Polakkene så snart sin sjanse i å utnytte kaoset i Russland, som befant seg midt i en borgerkrig, og okkupere provinser som hadde vært polske før de tre polske delingene på slutten av 1700-tallet.

Den 9. februar 1919 startet den polske offensiven østover under ledelse av Józef Piłsudski. De inntok Vilnius i Litauen og trengte langt inn i Hviterussland og Ukraina. Høsten 1919 avanserte polakkene til elva Dnjepr og hadde da okkupert et stort område som minnet om Polen før 1772. Den 6. mai 1920 tok polakkene Kiev.

Men i 1920 ble polakkene slått tilbake. Den 14. juli 1920 okkuperte russerne igjen Vilnius, og i august 1920 rykket Leo Trotski i spissen for bolsjevikenes Røde hær mot Warszawa. Den røde Hær kom så nær Warszawa at den apostoliske nuntius Achille Ratti – den senere pave Pius XI (1922-39) – sammen med de andre innbyggerne kunne høre de sovjetiske kanonene. Den 18. august 1920 samlet den russiske hæren seg ved elva Vistula (pl: Wisla) for å innta Warszawa. Det polske folket ba da til Vår Frue, og polakkene vant en overraskende seier i slaget. Legenden forteller at russerne trakk seg raskt tilbake etter at bildet av Vår Frue av Czestochowa viste seg i skyene over Warszawa. Dette er i polsk historie kjent som «Mirakelet ved Vistula» (Cud nad Wisłą). Russerne ble presset ut av områdene som ble polske i mellomkrigstiden. En fredsavtale ble sluttet i Riga den 18. mars 1921.

Under nazistenes okkupasjon av Polen under Andre verdenskrig ga Hitler ordre om at alle religiøse valfarter skulle stanses. I en demonstrasjon av kjærlighet til Vår Frue og deres tillit til hennes beskyttelse dro en halv million polakker til helligdommen uten å bry seg om Hitlers ordrer. Etter frigjøringen av Polen i 1945 viste halvannen million mennesker sin takknemlighet til Vår Frue ved å be foran hennes mirakuløse bilde. I 1948 tok Sovjetunionen kontroll over landet. På festen for Marias opptakelse, den 15. august det året, en av bildets tre festdager, dro 800.000 polakker på valfart til Czestochowa.

Czestochowa ble et symbol i kampen mot kommunismen i Polen. Den 15. august 1956, festen for Marias himmelfart, samlet tusener av mennesker seg, som de gjorde hvert år på denne dagen, ved klosteret på høyden i Czestochowa. Dette året var noe spesielt, idet det var 300-årsjubileet for kong Kasimirs løfte til Den hellige Jomfru:

Czestochowa var blitt symbolet på Fedrelandets enhet, og halvannen million mennesker samlet seg ved klosteret. De kom for å be om jomfru Marias forbønn igjen, først og fremst for frihet, men også for kardinal Wyszynski, som stadig satt under husarrest i et kloster i Bieszzady-fjellene. Kardinalen, som hadde etterfulgt kardinal Hlond som Kirkens primas i 1948, hadde den 26. september 1953 blitt arrestert og satt i husarrest. Hans tomme trone, med en kjempebukett i de polske nasjonalfargene rødt og hvitt, ble båret i prosesjon høyt over folkehavet.

Seks uker senere satte det politiske tøværet inn, og mange ga jomfru Maria æren for det. Kardinalen ble sluppet fri fra husarresten, og svarte med å appellere til sine katolske troende om å vise «lojalitet mot republikken». Nå ble det inngått en avtale mellom Kirken og regimet. Biskoper og prester skulle løslates, religionsundervisningen skulle tas opp igjen i skolene og frihet og toleranse skulle grunnfestes. Kirken på sin side måtte akseptere den bestående politiske situasjonen og dens økonomiske fundament, inkludert konfiskeringen av Kirkens eiendommer, unntatt kirkene og prestegårdene. Under valgene i 1957 oppfordret Kirkens ledere sine troende til å avgi stemme, for første gang siden kommunistene overtok regjeringsmakten.

Alt dette så tilsynelatende ut som en seier for Kirken, men da kardinal Wyszynski reiste til Roma for å forklare situasjonen for paven, var den sterkt antikommunistiske Pius XII (1939-58) så misfornøyd at han lot kardinalen vente i flere dager før han ga sin audiens.

Lech Walesa med bilde av Vår Frue av Czestochowa

Da Lech Walesa (pl: Wałęsa) på begynnelsen av 1980-tallet ledet den forbundte fagforeningen Solidaritet (pl: Solidarność) draperte han seg ikke i det polske flagget, men satte et lite bilde av Vår Frue av Czestochowa på jakkeslaget. Den polske pave Johannes Paul II (1978-2005) ba foran Madonnaen på sitt historiske første besøk i Polen i 1979. Han sa: «Det at en sønn av Polen ble kalt til St. Peters katedral, inneholder en åpenbar og sterk forbindelse til dette hellige stedet, med denne helligdommen for stort håp: Totus tuus ('Jeg er helt din'), hadde jeg hvisket i bønn så mange ganger foran dette bildet» (4. juni 1979). Da Lech Walesa den 31. august 1980 signerte den såkalte Gdansk-avtalen, gjorde han det demonstrativt med en enorm rød og hvit suvenirpenn fra pavebesøket året før med et stort bilde av paven på.

Pave Johannes Paul II (1978-2005) i bønn foran Den svarte Madonna

Den 26. august 1982, på festen for Vår Frue av Czestochowa, feiret pave Johannes Paul II 600-årsjubileet for bildets ankomst til Czestochowa. Fra sitt kapell i Castelgandolfo sendte han et spesielt budskap til sine polske landsmenn, som på den tiden kjempet for uavhengighet fra det kommunistiske tyranniet. Paven besøkte Czestochowa igjen i 1983 og 1987 og igjen i august 1991, da den sjette Verdensungdomsdagen ble arrangert i Czestochowa. De siste gangene han besøkte Jasna Góra var i 1997 og 1999.

Attentatforsøket mot paven på Petersplassen i 1981 skjedde på festen for Vår Frue av Fatima (13. mai). På ettårsdagen i 1982 dro paven til Fátima i Portugal for å takke Jomfru Maria for at hennes hånd stoppet kulene slik at han overlevde attentatet. Han brakte med seg den ene kulen til henne. Den andre brakte han til Den svarte Madonna i Czestochowa. De er allerede relikvier.

På grunn av Den svarte Madonna regnes Czestochowa i bispedømmet Kraków som den helligste byen i Polen, og hvert år foretar kristne valfart dit. Gjennom århundrene har Den svarte Madonna i Czestochowa utviklet seg til Polens høyst ærete religiøse symbol. Minnedagen for Vår Frue av Czestochowa er 26. august, den dagen fyrst Ladislas brakte bildet til Czestochowa. Ukrainerne har også en spesiell andakt for Vår Frue av Czestochowa.

Miraklene som tilskrives Vår Frue av Czestochowa, er mange og svært spektakulære. De første rapportene om mirakler stammer fra 1402. Originalberetningene om miraklene, mange av dem helbredelser, arkiveres av paulinerpatrene i Jasna Góra. Pavelig anerkjennelse av det undergjørende bildet kom i 1717 fra pave Klemens XI (1700-21). Dette året skjedde den første offisielle kroningen av bildet, som da i tillegg til en krone også fikk en diamantoverstrødd kjole. Denne kronen ble stjålet i 1909, og den hellige pave Pius X (1903-14) erstattet den i 1910 med en gullkrone belagt med juveler.

Ved feiringen av tusenårsjubileet for kristningen av Polen i 1966 ble det vigslet en nasjonal amerikansk helligdom for Vår Frue av Czestochowa i Doylestown, Pennsylvania. Det står under ledelse av paulinske patre og brødre, som også administrerer helligdommen i Polen.

av Webmaster publisert 29.03.2007, sist endret 28.11.2015 - 02:53