Den hellige Aurelian av Arles (523-551)

Den hellige Aurelian (fr: Aurélien; lat: Aurelianus) ble født i 523, eller i 499 ifølge den benediktinske historikeren François Clément. Han kom fra en burgundisk aristokratisk familie som spilte en viktig rolle under de frankiske kongene og var sønn av den hellige Sacerdos av Lyon, senere byens biskop (544-51). Han var også fetter til farens nevø og etterfølger, den hellige Niketius av Lyon (fr: Nizier) (553-73).

Aurelian ble den 23. august 546 valgt til biskop av Arles i Frankrike etter Auxanius (542-46) og den hellige Caesarius av Arles (d. 542). Han var da 23 år gammel, dersom det tradisjonelle fødeåret er riktig. Han mottok i 548 palliet fra pave Vigilius (537-55) sammen med utnevnelsen til pavelig vikar for Gallia, som paven ga ham etter anmodning fra kong Kildebert av Paris (511-58). I 547 eller 548 grunnla han på ordre av kong Kildebert og hans hustru Ultrogotha et munkekloster i Arles. Dette klosteret innenfor murene (intra muros) fikk navnet St. Peter (Saint-Pierre), senere «De hellige apostler» (Saints-Apôtres). Dette klosteret er opprinnelsen til kirken Det hellige kors (Sainte-Croix) i Bourg-Vieux. Dets første abbed het Florentinus (d. 553).

Aurelian ga munkene en religiøs regel full av en ånd av visdom og selvfornektelse, basert på Caesarius’ regel. Det er den eneste monastiske regelen for munker fra tidlig middelalder som krever total klausur. Regelen understreket hengivenheten til helgener og martyrer, og han brakte mange verdifulle relikvier til klosteret, inkludert en del av Det sanne kors. Han grunnla også på et dessverre ukjent sted innenfor bymurene et kloster for nonner med en lignende regel etter inspirasjon av Benedikts regel, og dette klosteret satte han han under beskyttelse av Jomfru Maria. Regelen for nonnene er kortere, men ikke noe mildere enn den for munkene. Begge reglene er bevart i den hellige Benedikt av Anianes (ca 750-821) Codex Regularum. En rekke kapitler fra hans munkeregel opptrer også i Benedikt of Anianes Concordia Regularum.

Aurelian deltok på det femte konsilet i Orléans den 28. oktober 549, hvor fordømmelsen av Nestorius og Eutychius ble gjentatt. På dette konsilet er aktene signert først av biskop Sacerdos av Lyon, Aurelians far, også umiddelbart etter av Aurelian. Vi vet fra den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594) at samme år ble Arles rammet av «Den justinianske pesten».

Aurelian huskes først og fremst fordi han i 550 sendte den geistlige Anastasius fra sin kirke til Konstantinopel med et brev til pave Vigilius (537-55), hvor han ba om en forklaring på pavens forbeholdne fordømmelse av «De tre kapitlene». Paven hadde blitt presset av keiser Justinian I (527-65) til å fordømme verkene til Theodor av Mopsuestia, Theodoret av Kyrros og Ibas av Edessa. I 546 utga keiseren selv tretten fordømmelser mot disse teologiske forfatterne, hovedsakelig etter råd fra den hellige patriark Kyrillos av Alexandria.

Paven ga ut en mild fordømmelse på keiserens anmodning, men Aurelian og andre biskoper i vest var bekymret for at dette kastet en skygge over gyldigheten av konsilet i Kalkedon. Aurelian opptrådte som biskopenes talsmann og skrev til paven i interessen til sunn lære og Kirkens frihet fra keiserlig innblanding. Paven, som var fanget mellom keiseren og biskopene, skrev den 29. april 550 et beroligende svarbrev som han sendte med Aurelians utsending. Brevet var holdt i temmelig vage ordelag, men paven rettferdiggjorde seg ved å si at han ikke hadde tillatt noen forslag som var i motstrid til bestemmelsene fra konsilene i Nikea, Kalkedon og Efesos (I), og han ba Aurelian om å gripe inn overfor kong Kildebert så han innprentet arianeren Totila og goterne respekt for Kirken i Roma.

I 551 ble Aurelian kalt til kong Kildebert i Paris, men på veien ble han syk og døde den 16. juni 551 i Lyon. Han ble gravlagt i Apostelkirken i Lyon, senere Saint-Nizier. Hans far Sacerdos døde den 11. september 551 i Paris under konsilet der, og han ble også gravlagt i Apostelkirken. Noen kilder skriver at far og sønn ble gravlagt i samme grav. Aurelians grav ble oppdaget i Saint-Nizier i 1308. Innskriften viste at Aurelian døde i denne byen fredag den 16. juni 551.

Aurelian nevnes av Florus og Ado, og derfra gikk hans navn inn i det romerske martyrologiet. Han æres også av de ortodokse som en felles helgen før skismaet. Hans minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var dødsdagen 16. juni:

Lugduni, in Gallia, depositio beati Aureliani, Episcopi Arelatensis.

I Lyon i Gallia [nå i Frankrike], begravelsen til den salige Aurelian, biskop av Arles.

I den nyeste utgaven (2004) minnes han samme dag:

Lugdúni in Gállia, deposítio sancti Aureliáni epíscopi Arelaténsis, qui, a Vigílio papa vicárius in Gállia nominátus, duo Monastéria, álterum viris, álterum féminis in civitáte sua eréxit, régulam eis tradens propriám.

I Lyon i Gallia [nå i Frankrike], begravelsen til den hellige Aurelian, biskop av Arles, som av pave Vigilius ble utnevnt til vikar i Gallia, bygde to klostre i sin by, et for menn og et for kvinner, og ga dem en regel som han hadde skrevet selv.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. august 2006 – Oppdatert: 23. august 2017