Den salige Angelus av Gualdo Tadino (~1270-1324)

Den salige Angelus de Valido (it: Angelo) ble født rundt 1270 på det lille stedet Casale ved Gualdo Tadino i bispedømmet Nocera i regionen Umbria i Italia. Han kalles også Angelo av Casale. Hans foreldre var Ventura og Chiara. I barndommen passet Angelus familiens dyr. Han utmerket seg hele livet ved sin store enkelhet, uskyld og mildhet. Han tok ofte med seg brød hjemmefra for å gi i almisse til de mest trengende.

En dag refset hans mor ham for dette, og han svarte med en forbannelse. Da han kom tilbake fra markene den kvelden, fant han moren død, og han fikk en voldsom skyldfølelse. Han bestemte seg for å sone sin skyld ved å gå barføtt fra Italia til Santiago de Compostela i Nord-Spania. Deretter dro han på mange pilegrimsferder.

Han ble legbror i Kamaldulenserordenen (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium – OSBCam), og etter en kort periode i kamaldulenserklosteret San Benedetto i Gualdo trakk han seg tilbake til en liten celle nær eremitthytten Ss Gervasio e Protasio i Capodacqua. I 36 år levde han som eremitt, innelukket i sin celle. Hans ry for hellighet gjorde at pilegrimer og tilskuere strømmet til den lille cellen.

Han døde den 15. januar 1324, alene i bønn, og det sies at klokkene i San Benedetto begynte å ringe av seg selv. Han ble saligkåret den 3. august 1825 ved at hans kult ble stadfestet av pave Leo XII (1823-29). Hans minnedag er 6. februar.