Den hellige Avitus av Nikomedia og 83 ledsagere (d. ~304)

Minnedag: 23. juni

De hellige Cinzamus, Arion, Emeritus, Alicus, Capito og enda 78

Den hellige Avitus ble født en gang på 200-tallet. Han led martyrdøden i Nikomedia (Νικομηδεια) i Bithynia i Lilleasia, nå Izmit i Tyrkia sammen med 83 ledsagere, Cinzamus (en lektor), Arion, Emeritus, Alicus, Capito og 78 navnløse. Det skjedde i de voldsomme forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311). I utgangspunktet hadde de klart å holde seg skjult i fjellene og i grotter og huler, men da de ble oppdaget, gikk de martyrdøden i møte med stor glede og standhaftighet i sin tro på Kristus.

I Martyrologium Romanum står ikke deres navn under 23. juni, men de har en samlenotis. Teksten i denne notisen er nærmest identisk med ordlyden i den førkonsiliære utgaven, men i den nyeste utgaven er den flyttet opp til første notis den dagen.

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står det i den første notisen den 23. juni:

Commemorátio plurimórum sanctórum mártyrum Nicomedíæ, qui, tempóre Diocletiáni imperatóris in móntibus et spelúncis laténtes, pro Christi nómine martýrium æquo ánimo tulérunt.

Minnet om mange hellige martyrer i Nikomedia, som på keiser Diokletians tiden skjulte seg i huler og på fjellet, men som med glade hjerter gjennomgikk martyriet for Kristi navns skyld.

Dette er en av fire grupper av martyrer fra Hellesponten (oldtidens navn på sundet Dardanellene), som ble drept i 303 i forfølgelsene under keiser Diokletian og som minnes på mange datoer. Nikomedia var residens for keiser Diokletian, som da han ble keiser, opphøyde de gamle romerske guder og satte i gang en av de største forfølgelsene av kristne. Den første til å lide martyrdøden ble den hellige Peter av Nikomedia, som tjenestegjorde i keiserens palass. Etter at han nektet å foreta et rituelt offer til de romerske gudene, ønsket keiseren at hans straff skulle være en advarsel til alle andre kristne i hans by. Peter fikk revet av deler av kjøttet, og i sårene ble det helt eddik. Deretter ble han brent på bålet. Den heroiske oppførselen til martyren som utstrålte ro, ga mot til 20 000 andre kristne fra Nikomedia, som noen dager senere avla sitt vitnesbyrd om troen på Kristus med sine liv.

Den gamle notisen ble skrevet etter en gammel gresk Passio (lidelseshistorie), som fortsatt ikke er publisert, men kjent i en latinsk oversettelse som ble publisert i bollandistenes Acta Sanctorum. I det første året av Diokletians forfølgelse (303) var det i Nikomedia, hovedstad i Bithynia i regionen Lilleasia ved Marmarahavet og fra år 74 f.Kr. romersk provins, en gruppe på 1003 kristne martyrer som ble drept av hat mot troen.

De møtte spontant opp foran keiseren og erklærte seg som kristne, sammen med sine familier og alle som var knyttet til deres hushold, frie eller slaver. Diokletians trusler og løfter fikk dem ikke til å trekke tilbake sin villighet til å være vitner for troen på Kristus, så keiseren beordret sine soldater til å omringe dem alle, og etter et siste forsøk på å få dem til falle fra troen, etterfulgt av en andre trosbekjennelse fra deres side, massakrerte han dem alle, menn, kvinner og barn.

Massakren fant sted i henhold til den egyptiske kalenderen den 24. februar 303, men denne datoen gjengis forskjellig i alle senere sitater, egyptiske, bysantinske og den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340). I gruppen ble det også inkludert fire protectores, det vil si livvakter for keiserne, sannsynligvis etablert av keiser Gordian III (238-44). De ble så imponerte over martyrenes tro og mot, at de også presenterte seg for sin keiser og erklærte seg som kristne. Senere ble disse fire protectores gitt navn, etter å ha blitt blandet sammen med en annen gruppe som også led martyrdøden i Nikomedia, men som ikke var militære.

Martyrene minnes nå som «martyrer av Nikomedia».

Kilder: MR2004, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. juni 2016

av Per Einar Odden publisert 30.07.2016, sist endret 30.07.2016 - 19:37