Den hellige Avitus av Perche ( -~530)

Den hellige Avitus (fr. Avy, Avit) ble født på 400-tallet i Orléans i Gallia. Vi vet lite med sikkerhet om ham. Han gikk på skole i det lille klosteret Ménat nær Riom i Auvergne. Her ble han venner med den hellige Carilefus av Anisole, og sammen bestemte de seg for å vie seg til det religiøse liv. De flyttet til klosteret Micy (Saint-Mesmin) nær Orléans, hvor de ble ordinert.

Carilefus ønsket større ensomhet og flyttet for å bli eneboer, mens Avitus etter hvert og mot sin vilje ble den tredje abbed i Micy. I 523 prøvde han å redde den hellige Sigismund av Burgund og hans hustru og sønner fra å bli henrettet på ordre av kong Klodomir av Orléans (511-24), men mislyktes.

Kort etter trakk han seg tilbake som eneboer nær Maine i den franske provinsen Perche, hvor han ble tvunget av sine mange disipler til å bygge et nytt kloster og lede det som abbed. Han fikk støtte fra kong Klotar I (511-61). Stedet kalles nå Saint-Avy-de-Château-Dun i bispedømmet Chartres. Tre berømte munker, den hellige Leobin av Chartres, Eufronius og Rusticus, assisterte ham til en hellig død rundt 530. Hans legeme ble fraktet opp elven Loire til Orléans for begravelse. En kirke ble bygd over stedet.

Hans minnedag er 17. juni. Han fremstilles som biskop som bruker en øks for å drive bort djevelen, som angriper Avitus med en pigghakke. Hans kult er fortsatt levende i Orléans og Paris. Flere steder ble oppkalt etter ham, blant dem Saint-Avit (41170).

En annen hellig abbed Avitus av Micy nevnes i Martyrologium Romanum, men uten årstall. Hvis det er riktig, må det ha vært to hellige abbeder der med samme navn og nesten samtidig.