Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Avitus av Vienne (~460-~525)

Minnedag: 5. februar

Den hellige Avitus av Vienne (~460-~525)

Den hellige Avitus (Alcimius Ecdicius Avitus) ble født rundt 460 i Auvergne i Gallia i en gallo-romansk familie. Hans far var den hellige Hesykhios (Hesychius, Isychius), romersk senator, og hans eldre bror var den hellige biskop Apollinaris av Valence. Familien var nær beslektet med den vestromerske keiseren Avitus (455-56) og andre fremstående personer. Hesykhios ble valgt til biskop av Vienne da den hellige Mamertus døde rundt 475, og da Hesykhios døde i 490, overtok sønnen Avitus som biskop av Vienne. Avitus konsekrerte broren Apollinaris som biskop av Valence rundt 492.

Dette var før frankerkongen Klodvig var blitt døpt og på en tid da kongen av Burgund, som da omfattet mye av det sørøstre Frankrike og sørvestre Sveits, var en ariansk av vandal-avstamming ved navn Gundobad. Avitus var dermed på denne tiden ingen naturlig kongelig favoritt, men han ser ut til å ha vært respektert av både kristne, arianere og hedninger. Dette var en blodig tid, og Avitus er blitt bebreidet fordi han tilga Gundobads mord på sin bror.

Burgunderne krysset Alpene og trengte sørover inn i Liguria og brakte med seg tilbake en rekke fanger. I henhold til Ennodius, som nevner Avitus i sin biografi om den hellige Epifanius av Pavia, som var med på den samme ekspedisjonen og døde av en feber han pådro seg, var Avitus ansvarlig for å kjøpe fri et stort antall av disse fangene.

Avitus omvendte også kong Gundobads sønn, den hellige Sigismund av Burgund, til katolisismen og døpte ham i år 497. I 516 ble Sigismund sin fars etterfølger på den burgundiske tronen. Under biskop Avitus' innflytelse utviklet han seg til en from og vennlig hersker, men under sin andre hustrus innflytelse fikk han sin sønn fra første ekteskap drept.

Men snart etter den grusomme dåden innså Sigismund sin store urett og betrodde seg til biskop Avitus. Han fikk kongen til å innse alvoret i forbrytelsen og påla ham å gjøre bot. Deretter fornyet Sigismund det forfalne klosteret Saint-Maurice i Agaunum i den sveitsiske kantonen Wallis (Valais), hentet mange munker dit og utstyrte det rikt. Han innførte også den permanente avsynging av korbønnen i klosteret. En tid trakk han seg selv tilbake dit og angret bittert sin udåd. I 523 ble Sigismund drept med hele sin familie av frankerkongen Klodomir av Orléans (511-21), og siden har han vært æret som martyr.

Avitus deltok i 499 på et større møte i Lyon mot arianerne og han korresponderte med flere av pavene i Roma. Han presiderte over konsilet i Epaon i 517. Han var en nidkjær motstander av semi-pelagianismen og av det akakianske skisma i Konstantinopel. Som sin samtidige, den hellige Ennodius av Pavia, var han en sterk forsvarer av Den apostoliske stols autoritet.

Hans samtidige fremholder hans lærdom og hans kjærlighet til de fattige. Han etterlot seg mange verker, men de fleste er senere gått tapt. En samling på fem dikt er bevart under fellestittelen De spiritualis historiae gestis, som beskriver arvesynden, utdrivelsen fra Paradiset, syndfloden og kryssingen av Rødehavet. Milton gjorde bruk av det da han skrev Paradise Lost. Det er også bevart et dikt om jomfruelighet dedikert til søsteren Fuscina og andre nonner. Dessuten er det bevart 78 brev, tre komplette prekener og fragmenter av rundt 30 andre. Et av brevene er adressert til kong Klodvig i anledning hans dåp av den hellige Remigius av Reims i 498 eller 499.

Avitus døde rundt 525, mens noen kilder skriver rundt 518 eller rundt 520. Han er en av de mange biskopene i det merovingiske Gallia som er blitt helligkåret. Dette var spesielt vanlig med biskoper som var assosiert med kongefamiliene. Alle de 45 første biskopene av Vienne til og med den hellige Wilicarius (d. 765) regnes som helgener. Hans minnedag er 5. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum.