Den hellige Benjamin Julian Alonso Andrés (1908-1934)

En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene

Den hellige Benjamin Julian (sp: Benjamín Julián) ble født som Vincent Alonso Andrés (sp: Vicente) den 27. oktober 1908 i Jaramillo de la Fuente i provinsen og bispedømmet Burgos i Spania. Hans foreldre Lesmes og Tomasina var enkle bønder, men med en uslitelig åndelig rikdom og edelhet. De ga ham en god oppdragelse, og tidlig viste han seg energisk og bestemt, munter, åpen og likefrem og i stand til å overvinne alle hindre som lå i veien for ham. Han og hans fetter Federico ble nære venner og uatskillelige kamerater, og de ble ofte kalt «tvillingene».

Han var bare 11 år da han staket ut kursen for sitt livsverk. En De la Salle-broder besøkte skolen i hjembyen og inviterte elevene til å bli kristne lærere. Skolebrødrene fra kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC) er i USA kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.

Vincent sa til sin lærer, Don Segundo Hurtado, at han ønsket å slutte seg til den kongregasjonen, koste hva det ville. Han var for ung til å kunne begynne på brødrenes aspirantskole i Bujedo, men da han insisterte, ble det gjort et unntak for ham. Han kom til huset i Bujedo den 7. oktober 1920, tre uker før sin 12-årsdag. Han skrev ofte til sin fetter, som sluttet seg til ham året etter.

Studiene ble vanskelige for ham fordi han ikke var godt forberedt, og han måtte arbeide dobbelt så hardt som de andre, men han ga seg ikke. Han viste det samme pågangsmot da løfteavleggelsen ble utsatt og novisiatet forlenget. Han påbegynte novisiatet den 29. august 1924 med ordensnavnet Benjamin Julian (sp: Benjamín Julián), og han avla sine første løfter den 15. mai 1926. Navnet Benjamin fikk han fordi han var så ung, liten og spinkel.

Sommeren 1927 var han ferdig med studiene og ble sendt til sin første lærerpost i Colegio La Inmaculada i Santiago de Compostela. Hans første forsøk på undervisning skapte problemer i klassen, men med sitt vanlige pågangsmot vant han snart elevenes hjerter og familienes beundring. Han var kjent for sin glade natur og sin sunne bedømmelse av politiske spørsmål. Ved en anledning ba elevene på den vanlige skolen om å få besøke brødrenes klasser, og en morgen fulgte de alle broder Benjamins undervisning. De beundret hans orden, renhet og naturlighet og den suverenitet han viste i sin undervisning. I 1933 gjennomgikk han og fetteren en retrett som forberedelse til sine evige løfter.

Han ble overført til Turón sommeren 1933 fordi brødrene andre steder ble erstattet av legfolk etter at republikken hadde forbudt dem å undervise. Både studenter og foreldre i Santiago forsøkte forgjeves å forhindre at han ble flyttet bort fra dem. Han avla sine høytidelige løfter den 30. august 1933. Høsten etter møtte han sin skjebne.

Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

I 1933 ble broder Kyrill Bertrand Sanz Tejedor betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.

Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.

Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.

Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.

De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.

For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.

Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.

De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.