LESETIPS

– De er korte, de begynner med «s», og de skaper krøll.

Pater Rory Mulligan SM om «5 små ord til besvær»: synd, skyld, skam, sinne og sorg.

Les mer
 

Den hellige Brendan av Birr (~500-571)

Minnedag: 29. november

Den hellige Brendan av Birr (~500-571)
Skytshelgen for Birr; en av «Tolv apostler av Irland»

Den hellige Brendan (irsk: Brenainn; lat: Brendanus) eller Brendan mac Nemainn ble født rundt år 500 i Irland. Brendan er nevnt i et propagandadokument som er kjent som Vest-Munster-synoden eller Macc Ardaes synode, trolig skrevet sent på 700- eller tidlig på 800-tallet. Det ble laget for å samle kirkelig støtte til et initiativ for å begrense ytterligere makten til kongen av Éoganacht Locha Léin, overkongene av det vestre Munster. I dokumentet representerte Brendan Cuirigi, en svært obskur folkegruppe, i en genealogi tilskrives han Dál nAuluimm i likhet med Erc av Slane, mens han i helgengenealogiene knyttes til de vidt spredte, men politisk svake etterkommerne til Ulster-helten Fergus MacRoy (mac Roích). Hans far skal ha hett Luaigne og han skal ha nedstammet fra Corb som bodde i The Decies, nå en del av det moderne grevskapet Waterford.

Den hellige Finnian gir sin velsignelse til Tolv apostler av Irland. Glassmaleri i kirken St. Finian i Clonard i Meath, laget av Hogan i 1957. Foto: Andreas F. Borchert

Det er ikke bevart noen biografi om Brendan, men åpenbart eksisterte det en fragmentarisk tekst ennå på 1600-tallet. Han nevnes i flere middelalderske manuskripter. Han var en samtidig av den langt mer berømte hellige Brendan Sjøfareren (d. 578), og sammen var de disipler under den hellige Finnian av Clonard (d. ca 549). De Tolv apostlene av Irland er en liste over irske helgener som angivelig skal ha fått sin opplæring av Finnian. Til tross for sin lite fremtredende og usikre avstamming og mangelen på en bevart biografi kom Brendan av Birr i perioden etter vikingene til å bli regnet med i denne gruppen av fremtredende helgener. Et gammelt, men ufullstendig manuskript sier at de tolv apostlene, som var sammen ved Finnians skole, så en vidunderlig blomst fra Løftenes land. Brendan ble valgt til å dra ut for å lete etter dette landet, men han var for gammel eller skrøpelig for et slikt eventyr, så Brendan Sjøfareren dro i stedet.

Brendan grunnla på et ukjent tidspunkt (rundt 540?) klosteret Birra eller Biorra (nå Birr), som lå i distriktet Ely tretten kilometer vest for Kinnitty, et sted nær Parsonstown i grevskapet King's County – nå Offaly (irsk: Uíbh Fháilí). Det finnes ingen sikker datering av grunnleggelsen, men historikere spekulerer med en viss grad av nøyaktighet at det skjedde mellom 549 og 565. Brendan var klosterets abbed, og på latin var han kjent som Brendanus Biorra, oversatt til Brendan of Birr i den engelske versjonen. Bygningene besto opprinnelig av trehytter, som naturligvis helt har forsvunnet i mellomtiden.

Brendan var en venn og disippel av den hellige Kolumba av Iona. Hans betydning fikk uttrykk både i hans tittel som «den fremste av de irske profetene» og hans inngripen, ifølge den hellige Adomnáns biografi om Kolumba, på en synode i Tailtiu (Teltown) i Meath som var kalt sammen for å fordømme Kolumba. Kolumba møtte på synoden, hvor Brendan var den eneste som sto opp og forsvarte ham, og han fikk slutt på Kolumbas ekskommunikasjon.

I likhet med alle store menn er Brendan omgitt av underfulle historier som har gått inn i folkloren i løpet av de siste 1500 årene. En av dem finnes i Munster-annalene og forteller at han døde i 565 etter å ha levd i 300 år. Andre gamle registre fra kongeriket Munster hevder at Brendan levde til han ble 180 år gammel. En annen myte forteller at Brendan ble opptatt i himmelen på samme måte som profeten Elia. Annalene fra Clonmacnoise hevder at han døde i 562 og referer til St. Brendans opptakelse i himmelen i sin vogn. Ifølge Adomnán så Kolumba på Iona da Brendan døde i Birr, en visjon av engler som mottok hans sjel, så han beordret at det skulle lese en spesiell messe til hans ære. Selv om vi kan avfeie mange av disse historiene som ren fantasi, viser deres eksistens klart Brendans betydning. Han ble satt svært høyt av sine samtidige, ellers ville hans død ikke blitt registrert i så mange av tidens annaler.

Det eksakte tidspunktet for Brendans død varierer i de ulike annalene, men annalene fra Clonmacnoise og «De fire mestrene» angir hans død til 29. november 571, samme dag som slaget ved Tola mellom folkene i Ossery og Eile. Man mener at stedet for dette slaget er enten Tulla i nabosognet Kinnitty eller Fortal i sognet Birr. Brendans død den 29. november er også nevnt i et appendiks til St. Brendans kanoner. Der kalles han også «biskop av Birr», noe som viser hans klosters betydning i den irske Kirken på 500-tallet. Foruten 571 nevnes også 572 og 573 som dødsår. Hans jordiske rester ble brakt til Arran Islands, hvor han ble gravlagt i Tempal an Cheathuir Alainn. Han er en av fire berømte helgener som er gravlagt på dette stedet.

Brendans kloster vokste seg rikt og blomstret i mange århundrer etter grunnleggerens død. Det ble derfor utsatt for angrep fra omliggende småkongedømmer, og vi vet fra «De fire mestrene» at danske vikinger plyndret klosteret i 841. I 1170 ble Synoden i Birr holdt i klosteret.

En Mac Riagail (MacRegol, Macregol) (d. 822), som står i listene som «skriver, abbed og biskop i Birr», laget en praktfull illuminert kopi av de fire evangeliene i Vulgata-utgaven. MacRegol Gospels, som nå er mest kjent som The Book of Birr, er et praktfullt eksempel på irsk illuminasjon, og den er nå i Bodleian-biblioteket i Oxford. En faksimilekopi ble finansiert med innsamlede midler av The Birr Historical Society og er utstilt i det nye Birr Library i det tidligere klosterkapellet som er tegnet av den berømte engelske arkitekten Augustus Welby Northmore Pugin (1812-52).

Brendans minnedag er 29. november. Han kalles noen ganger «den Yngre» for å skjelne ham fra sin samtidige venn Brendan Sjøfareren.