Den salige Beatrix (II) d'Este (~1230-1262)

Den salige Beatrix (II) d'Este ble født rundt 1230 i Ferrara i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Hun kom fra en mektig familie (familien til de normanniske hertugene av Apulia) og var en niese av den salige Beatrix (I) d'Este (~1200-1226). Hun var datter av Azzo IX, marki av Este og greve av Ferrara, og Giovanna av Puglia. Hun ble oppdratt etter eksempel av sin salige tante, som hadde vært nonne i Gemmola, og sin bestemor Leonora av Savoia.

Hun ble i 1249 forlovet med Galeazzo Manfredi av Vicenza, og hun dro til Milano, men han døde like før bryllupsdagen av sine sår etter et slag mot keiser Fredrik II (1212-50). Hun vendte tilbake til Ferrara, og det synes som om hun på sitt uttrykkelige ønske fikk familien til å grunnlegge klosteret Sant'Antonio for benediktinerinner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i San Lazzaro vest for Ferrara, til tross for stor motstand. Klosteret ble bemannet med kvinner fra hoffet.

Der ble hun selv nonne og fikk ry for stor hellighet. Beatrix avla sine løfter i hendene til biskop Giovanni den 25. mars 1254. Da antallet nonner vokste sterkt, fikk Beatrix i 1257 tillatelse av pave Innocent IV (1243-54) til å flytte til klosteret San Stefano della Rotta. Nær klosteret reiste kirken Sant'Antonio Abate seg i 1267.

Hun døde den 18. januar 1262 i Ferrara, rundt 32 år gammel (ikke i 1270, som noen hevder). Hun ble gravlagt i en fløy av klosteret som ble bygd om til et kapell. En lokal kult utviklet seg med mirakuløse helbredelser som ble tilskrevet en oljeaktig væske som strømmet ut fra hennes grav i fire hundre år etter hennes død. Hun ble saligkåret den 23. juli 1774 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens XIV (1769-74). Mange kaller denne Beatrix d'Este for hellig.

Pave Pius VI (1775-99) ga i 1775 tillatelse til en egen messe og et officium for henne. Hennes minnedag ble lagt til 19. januar, siden 18. januar den gangen var opptatt av festen for Peters stol i Roma. Hennes minnedag i dag er dødsdagen 18. januar.