OLSOK 2015

Olsok 2014

Her finner du programmet for Den katolske kirkes nasjonale Olsokfeiring i Trondheim og på Stiklestad 2015.

Les mer
Lesetips

Apostolisk brev fra pave Frans til alle ordensfolk i anledning av det gudviede livs år.

Les mer
 

Den hellige Bean av Lough Derg (400/500-t)

Minnedag: 16. desember

Den hellige Bean (lat: Beanus; Beoán, Beoc, Dabeoc, Davog, Davoc, Daboc, Daveoc, Daveog, Dabheog, Dobheóg, Mobeoc, Mobheog, Mo-Bioc, Mo-beóc, Mo Bheóc, Mo Bhióc) levde i Irland på 400- eller 500-tallet. Denne variasjonen i navneformer skyldes på den ene side en mangel på standardisering i det irske språket, men også tvetydigheten i helgenens historiske opprinnelse.

Han skal ha vært en kambrisk (walisisk) brite som kom fra Wales til Irland og grunnla at kloster på en øy i Lough Derg i grevskapet Donegal, et av de tre grevskapene (av ni) i den nordlige provinsen Ulster som i dag er en del av republikken Irland. Men han kan også ha levd i Wexford i den østlige provinsen Leinster, en vikingby (Veisafjǫrðr eller Waes Fiord), som på irsk het Loch Garman. Han kan også ha levd i Galway i den vestlige provinsen Connacht, kanskje som eremitt ved en innsjø. Tradisjonen hevder at Dabheog var en disippel av den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461), som ble ansvarlig for å ta seg av det stedet som ble kjent som St Patrick’s Purgatory, som var en av øyene i innsjøen Lough Derg.

Denne Bean står under 16. desember i den hellige Oengus Culdeus av Tallaghts (d. ca 824) martyrologium Félire Óengusso fra 800-tallet under den hypokoristiske formen («kjælenavn») Mo Bheóc (Mo Bhióc) eller Mo-Béoóc av Ros Cam. Den irske Bean er forbundet med Ard Camrois (Ard Cáinrois) nær Wexford Harbour og Ros Caín i Connacht. Teksten i Félire Óengusso er heller korrupt, og det er sannsynlig at navnet Bean har oppstått nettopp ved korrupsjon. En annen minnedag som nevnes, er 1. januar. Dr. Reeves identifiserte i martyrologiet fra Donegal St Bean med den irske Mophiog, ettersom de begge ble feiret den 16. desember.

De irske kalenderne er enige om å feire festen for en hellig Mo-beóc eller Bean den 16. desember, men hans nøyaktige identitet synes å være et mysterium og gjenstand for en viss forvirring. Prefikset mo som betyr «min» opptrer regelmessig i navn på irske helgener, som for eksempel Molua og Molaise, og indikerer en affeksjons eller diminutiv form av et fornavn. I Félire Óengusso står det:

Festen for min utmerkede Beóóc, / fra det glitrende Ard Cainroiss.

Skoliastens noter legger ikke til mye:

Min Beóóc, det vil si av Loch Carman. Eller min Beóóc av Loch Derg i nord.

Gormans martyrologium fra 1100-tallet ærer ham som:

Min Pióc, en sterk ingot (?) [metallblokk].

Og notene der legger til:

Fra Ard Camrois ved bredden av Loch Carman i Húi Cennselaig og fra Ross Cain i Cluain Fergaile i Delbna Tire [da locha].

Det senere martyrologiet fra Donegal har en mer omfattende notis:

Mophiog av Ard-Camrois ved bredden av Loch Carman i Ui-Ceinnsealaigh; og av Ros-caoin i Cluain Fergaile, i Dealbhna av Tir-da-loch. [Mobheog i Aengus, det vil si Beanus (se i det romerske martyrologium; se Usuard, Molanus), første biskop av Aberdeen eller Ardon, det vil si fra Ard, derfor feilen at Ard-biskop, det vil si fra Ard, og fra dette Abardonensis].

Oversetteren av martyrologiet legger til i en fotnote:

Notisen i klammer er fra en senere hånd. Den er ment for å forklare en antatt feil i Martyrologium Romanum ved å kalle Beanus biskop av Aberdeen. At Mophiog, Mobheoc og Beanus er den samme, trenger ingen bevis; men antakelsen at «espug Arda» ble lest «episcopus ab Ardo» [biskop av Ard], og dette så korrumpert til «episcopus Abardo» eller «Abardonensis», er knapt nok akseptabelt.

Denne notisen sørger bare for å gjøre forvirringen større ved å introdusere en skotsk biskop Beanus av [det senere] Aberdeen, det vil si den hellige biskop Bean av Mortlach, som feires den 26. oktober, særlig i bispedømmet Aberdeen. Denne minnedagen angis av bollandistene, men skyldes egentlig en sammenblanding med en annen Bean (Beoán), den hellige Bean av Meenan, som minnes den 26. oktober i martyrologiet fra Tallaght.

Ettersom Félire Óengusso ble skrevet før biskop Bean av Mortlach ble født, er det åpenbart at han ikke kan være samme person som Bean av Lough Derg. Det er vanskelig å vite når sammenblandingen først oppsto. Den flamske motreformasjonsteologen Johannes Molanus (Jan Vermeulen, Jan van der Meulen, Jean Molano) (1533-85) reviderte i 1573 Usuards martyrologium fra 800-tallet med Auctaria (tillegg), og der hevder han at Bean, den første biskop av Aberdeen, var født i Irland. En notis i Mícheál Ó Cléirighs martyrologium fra Donegal fra 1600-tallet, riktignok ikke i Ó Cléirighs egen håndskrift, gjør identifikasjonen komplett. Det blir satt likhetstegn mellom den skotske og den irske Bean, og Molanus siteres som bevis.

I Johannes Molanos tillegg til Usuards martyrologium sto det under16. desember:

In Hibernia, Beani episcopi primi Aberdonensis et confessoris.

I Irland, den hellige Bean, første biskop av Aberdeen og bekjenner.

Denne notisen fant sin vei inn i Martyrologium Romanum som:

Aberdone in Hibernia, sancti Beani episcopi.

I Aberdeen i Irland, den hellige Bean, biskop.

Det er ironisk at en viktig skotsk biskop ble blandet sammen med en obskur irsk helgen og innordnet i hans kult. Ingenting er kjent om biskopens opprinnelse og nesten ingenting om hans karriere, og selv hans festdag kan ha blitt lånt fra hans irske navnebror. For det var festdagen 16. desember som inn i Martyrologium Romanum, mens ingen ble nevnt den 26. oktober. Denne forvirringen er forsøkt rettet opp i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), ved at det er to notiser:

Den 16. desember:

In Hibérnia, sancti Beáni eremítæ.

I Irland, den hellige Bean, eremitt.

Den 26. oktober:

In Scótia, sancti Beáni, epíscopi Murthlacénsis.

I Skottland, den hellige Bean, biskop av Mortlach.

Pádraig Ó Riain (A Dictionary of Irish Saints) behandler den hellige Dobheóg av Lough Derg som en helt separat helgen, og han nevner ikke Bean/Beanus/Beoán i det hele tatt. Han skriver om Dobheóg av Lough Derg (Gleann Geirg) i sognet Templecarn i baroniet Tirhugh i grevskapet Donegal (som også kalles Mobheóg, Beoaidh; lat: Beotius, Beotus, Abeogus). Selv om genealogene sier at han gjennom en far ved navn Luainín tilhørte Dál bhFiatach fra det østre Ulster, var han inkludert blant de ti sønnene av Díona, datter av saksernes konge, med Brachan, britenes konge.

Skal man tro forfatteren av den irskspråklige biografien om den hellige Brendan Sjøfareren (Bréanainn av Clonfert, ble Dobheóg regnet blant de viktigste helgenene i Irland. Og selv om han ble beskrevet som venerabilis av Philip O’Sullivan Beare, var han satt til side på 1100-tallet, da de regelbundne kannikene i Armagh, som var klar over Lough Dergs attraktivitet som pilegrimssted, introduserte Patrick og hans skjærsild (Purgatory) på Station Island i innsjøen.

Selv om han selv hadde ry for sin asketiske praksis, har hans navn lokalt forsvunnet helt, og øya som har hans kirke, er nå kjent som Saints Island (tidligere Oiléan Dobheóg), og sognet, som tidligere het Tearmann Dobheóg, heter nå Templecarn. En annen øy ved navn Inis Dobheóg, muligens i Lough Erne, beholdt sin forbindelse med helgenen. Hans navn er også bevart i det botaniske navnet til en røsslyng (Daboecia cantabrica), som er spesiell for det vestlige Irland, som han angivelig hadde hatt med seg fra Italia.

Dobheóg ble minnet på to dager, 1. januar og 24. juli, og i notisen på førstnevnte dato ga det «lokale» martyrologiet fra Donegal ga denne helgenen den fremste plassen. Dagen i juli kan ha vært oktavdagen for en annen fest, for det har blitt påvist at det navnet som noen ganger ble brukt i Donegal på den hellige Svithuns dag (15. juli), med sitt varsel om regn (lá Léabhóige), trolig er utledet fra lá fhéil Daibheóige («festen for Dobheóg»). Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, spekulerte i at han kunne være den samme som Beoán sønn av Innle, den hellige Bean av Teach Dobheóg (600-t). Man mente at Dobheóg fortsatte å være mektig etter sin død, og han tok ifølge annalene hevn i 1070 og igjen i 1196 på dem som plyndret hans kirke i Templecarn.

Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, celt-saints, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. desember 2006