Den hellige Benjamin av Persia (~400-420)

Minnedag: 31. mars

nullDen hellige Benjamin ble født i Persia rundt år 400, da landet ble regjert av kong Yazdigerd I (Yezdigerd, Jezdegerd, Isdegerd, Isdegerdes) (399-420), sønn av kong Shapur III (Sapor) (383-88). Han fikk en slutt på forfølgelsene som hans blodige far hadde satt i gang, og i begynnelsen tolererte Yazdigerd kristendommen i sitt maktområde, men denne freden varte i bare tolv år.

I 420 fikk freden en brå slutt på grunn av en overivrig biskop, som ifølge kildene «mistet vettet». For den hellige biskop Abdas av Susa (Audas), rundt 230 kilometer øst for Tigris, i dag i provinsen Khuzestan i Iran, var ubetenksom nok til å brenne ned persernes store helligdom Pyraeum eller «Ildens Tempel» i Ergol (Argul, Argol), som var et tempel for mazdaismen, den gamle persiske religionen etter Zarathustras lære. Kong Yazdigerd ble rasende og truet med å ødelegge alle kristne kirker dersom biskopen ikke ville gjenoppbygge tempelet. Men Abdas nektet. Han hadde gjort ille ved å ødelegge templet, men han gjorde godt i å nekte å bygge det opp igjen, for ingenting kan gjøre det lovlig å bidra til noen avgudsdyrkende handling, eller til byggingen av et tempel, som historikeren Theodoret slo fast. Fordi biskop Abdas nektet å bli tempelbygger, lot kongen alle de kristne kirkene i Persia ødelegges og henrettet biskopen. En omfattende kristenforfølgelse begynte, og den varte i førti år.

Kong Yazdigerd ble myrdet av persiske aristokrater like etter, den 21. januar 420, men hans sønn og etterfølger Bahram V (Varanes, Varadanes; også kalt Bahram Gōr eller Bahram Gūr) (420-38), lot forfølgelsene fortsette med uforminsket kraft. Kristne ble utsatt for den mest grusomme tortur. En beretning om de fryktelige grusomhetene ble skrevet av den samtidige Theodoret i hans kirkehistorie. Noen ble flådd levende på ulike deler av kroppen og gjennomled all slags tortur som kunne tenkes, mens andre ble stukket over hele kroppen med skarpe siv og trukket og rullet rundt i den tilstanden. Andre ble torturert på diverse andre måter som bare den mest infernalske ondsinnethet var i stand til å komme på.

Benjamin i fengselDet finnes ulike versjoner om denne onde forfølgelsen, for det meste hentet fra de bysantinske synaksarier, men de er i konflikt med hverandre. Også opplysningene om navnene på martyrene og dato og sted for deres martyrium, er upresise og motstridende. Etter ødeleggelsen av tempelet ble følgende arrestert: biskop Abdas, hans bror Papa, prestene Hasu og Isak, skriveren Efrem, subdiakonen Papa og legmennene Daduq og Durtan. Biskop Abdas ble pålagt av myndighetene å bygge opp igjen tempelet, da han nektet, ble han dømt til døden og henrettet. Sammen med dem feires også flere martyrer fra denne forfølgelsen, de er Ormisda (Manides), Sahin og altså diakonen i Ergol, Benjamin.

De førstnevnte av disse skal ha lidd martyrdøden på en fredag i mai 420 i Ledan, men også 422 og 424 nevnes som dødsår. Men disse martyriene fant trolig sted i 420, i alle fall en gang i løpet de to første årene av regjeringstiden til Bahram V, for i 422 ble han beseiret av keiser Theodosius II av Konstantinopel (408-50), som stilte som betingelse for fred at de kristne i Persia skulle få frihet til å dyrke sin egen Gud.

Benjamin for kongenBenjamin var diakon og ble arrestert fordi hans forkynnelse konverterte mange magi (prestelige astrologer innen den zoroastriske religionen) og tilhengere av solguden. Han hadde sittet fengslet i ett år for sin tros skyld da keiser Theodosios II klarte å inngå en avtale om at han skulle løslates, men bare på betingelse av at han lovte aldri å forkynne sin kristne tro for hoffet. Men Benjamin svarte at han ikke kunne tie, fordi det var hans plikt å forkynne Kristus. Selv om han allerede var blitt løslatt under nevnte betingelse, fortsatte han å forkynne.

nullHan ble da igjen arrestert og brakt for kong Bahram V, som ga ordre om at han skulle tortureres på grusomt vis. Tyrannen ga ordre om at fliser skulle bankes inn under neglene hans og i kjøttet hans og i de mest følsomme delene av kroppen hans og så trekkes ut igjen. Etter at denne torturen var blitt gjentatt flere ganger, ble en tornegrein stukket inn i endetarmen for å rive ham opp innvendig. Spiddet på denne måten døde han under de frykteligste smerter.

Dette skjedde ifølge tradisjonen en 31. mars i Argul i Persia. Hans minnedag har alltid vært feiret i Martyrologium Romanum på dødsdagen den 31. mars, mens grekerne feirer ham den 13. oktober. Han avbildes som diakon med en tornegrein eller med fliser under neglene.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Delaney, Bunson, Kaas, Schauber/Schindler, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, oca.org, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. november 1997

av Webmaster publisert 17.11.1997, sist endret 28.11.2015 - 02:53