Den hellige Bengt av Lunda

Den hellige Eskil av Strängnäs æres som skytshelgen for Södermanland i Sverige, men i tillegg har landskapet fire andre helgener: den hellige Botvid av Södermanland, dronning Ragnhild, Ulfhild og den hellige Bengt.

Til Sankte Bengt i Lunda har en naturformasjon og et sagn blitt knyttet. I Lunda sogns skogsbygd på Kolmården ligger en flat, rektangulær steinhelle som lokalbefolkningen ennå kaller «Sankte Bengts kyrka». Navnet forekommer allerede på et kart over Sudermannia Australis, opprettet på slutten av 1600-tallet av C. Gripenhielm.

Av og til skjer det at den folkelige tradisjonen bevarer en enkelt hendelse i et menneskes liv og bygger opp et helgenry omkring denne. Andre ganger søker man en forklaring på et merkelig naturfenomen og bygger opp et sagn omkring den, og noen ganger kombineres begge disse mulighetene. Dette var kanskje tilfellet med den hellige Bengt.

Sagnet forteller at en from mann ved navn Bengt en julemorgen var på vei til Lunda kirke. Men på veien ble han jaget av ulver, slik at han måtte søke tilflukt på den nevnte steinhellen i skogen. Der ble han sittende mens ulvene satt omkring og ventet på at han skulle bli lei og komme ned. Bengt var tvunget til å feire sin julegudstjeneste der helt alene, for først på andre juledag forsvant ulvene slik at Bengt kunne gå uskadet hjem. Noe annet har ikke tradisjonen å fortelle om denne sörmlandske helgenen, men denne tålmodigheten var tydeligvis nok til å gjøre en folkelig helgen av Bengt i Lunda.

Den lokale tradisjonen har flere versjoner. I en finnes det ingen ulver, bare en vandrer som har gått seg vill og gått opp på steinhellen for å orientere seg. I en tredje variant er det en eremitt som bor ved steinen og holder sin gudstjeneste der.

Å bli jaget av ulver i Kolmårdsskogene var sikkert ikke noe unikt, det hadde nok hendt mange både før og etter den hellige Bengts tid. Hvorfor akkurat han ble utvalgt blant alle og holdt for å være helgen, er ikke mulig å si. Å bli angrepet av ulver og overleve, var jo ikke noe mirakel. Kanskje var Bengt et uvanlig hellig menneske. Kanskje så man hans redning fra ulvene som en guddommelig belønning for hans øvrige gode oppførsel. Eller var det kanskje slik at folket i Lunda helt enkelt hadde behov for en egen helgen og at Bengt var den som passet best til dette? Eller var det slik at den store flate steinen med en stor sprekkdannelse i form av et kors i folkefantasien krevde en from forklaring? Ingen vet hvordan det forholder seg.

Lenge var det stille om Bengt, men nå har hembygdsföreningen i Lunda tatt over. Man vil bevare sine middelalderminner. På 1980-tallet begynte man å arrangere små valfarter til Sankte Bengts kirke i skogen. I 1986 snekret man et kors som ble båret i prosesjon til den flate steinhellen. Det ble ordnet en liten gudstjeneste med den innspilte klokkeklangen fra sognekirken. Man spilte og sang salmer og satte fast trekorset ved kirkehellen i skogen.

Man kjenner ikke noen minnedag for Bengt, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.