Den salige Berthold av Toul (d. 1018)

Den salige Berthold (fr: Bertholde; lat: Bertholdus) ble født en gang på 900-tallet i Tyskland. Han kom fra en svært fornem familie. Etter at munken Robert fra Mettlach hadde sittet noen måneder på bispestolen i Toul i det nåværende departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine i det nordøstre Frankrike, døde han. Dermed måtte det utnevnes en ny biskop, og den femtenårige tyske kongen Otto III (983-1002; keiser fra 996) utnevnte sin landsmann Berthold til den 36. biskop av Toul, hvor 995 ble året med tre biskoper.

Geistligheten i Toul ratifisere dette valget fordi han var sterkt prisverdig for sin fromhet. Han ble deretter bispeviet den 3. oktober 995 av erkebiskop Ludolf av Trier (fr: Ludolve) (994-1008). Erkebiskopen foreslo for sin nye suffraganbiskop å bruke sin berømte hellige forgjenger Gerhard (963-94) som modell. Som et resultat av dette rådet gjenopprettet Berthold felleslivet blant kannikene i Toul. Han ønsket at hans kanniker skulle leve et fellesliv, så for dette formålet fikk han reparert de bygningene som hang sammen med katedralens klostergang, og han fikk alle kapittelets medlemmer til å bo der. Biskop Gerhard hadde ønsket å ta dette skrittet, men det later til at han ikke kunne gjennomføre det, men biskop Berthold var mer fast og ble lystret.

Bygningene som skulle bli bolig for kannikene, lå mellom katedralens klostergang og bymurene. De lå mot nord inntil kirken Saint-Jean-aux-Fonts og ble utvidet til kapellet Saint-Vast, som en gang lå i den lille gaten som nå fører til broen Grand Quartier. Biskop Gerhard hadde forbudt alle legfolk å ha sin bolig blant kannikene. Sainte-Geneviève lå i Rue du Parge i nord og nådde til det tidligere bispepalasset, nå Hôtel-de-Ville. Denne kirken var et av sognene i Toul til 1792 og ble solgt og revet under Den franske revolusjon.

Berthold uttrykte sin biskoppelige fasthet ved mer enn én anledning, spesielt overfor visse seigneurs som tidligere hadde forfulgt biskop Gerhard. For dem ødela han deres formuer og deres slott før han utviste dem fra bispedømmet sammen med deres etterkommere. Ubøyelighet og en alvorlig karakter synes å ha vært naturlig for denne prelaten. Det vises av at han ekskommuniserte prinsesse Beatrice, hertuginne og regent av Lorraine, til tross for hennes høye posisjon, fordi hun våget å åpne graven til den hellige Deodatus av Nevers (fr: Dié) (ca 590-ca 680) uten Bertholds tillatelse (hun ønsket å samle inn skatter og konfiskere de rike relikviene).

I sin bispeby Toul bygde han eller reparerte kirkene Saint-Jean-aux-Fonts, Saint-Vaast og Sainte-Geneviève, som lå inntil bispegården. I katedralen fikk han laget porter av ekstraordinære skjønnhet, og han utsmykket alteret med gull og edelstener.

Den 7. juni 1002 deltok han i den forsamlingen i Mainz hvor den hellige kong Henrik II (1002-24; keiser fra 1014) ble anerkjent og kronet til konge av Tyskland. Han fikk fra denne fyrsten retten til å fiske i grevskapet Saintois helt til Sorcy og også tollen for gruvene i Vosges-fjellene og gjenopprettelsen av lenet Berkeim i Alsace. Kirkene i Sorcy og i Chatel, lenet Badonviller, slottet Pagny og landsbyene Longort i Laye og Ourches ble i hans episkopat kirken i Touls eiendom.

For kapittelet i katedralen kjøpte han i 1009 landområdene i Fontenoy av grevinne Eve, lady og grunnlegger av prioriet Lay (Lay-Saint-Christophe). Han opprettet et nytt munkekloster i 1010, klosteret Saint-Sauveur, på en høyde i nærheten av klosteret Bonmoutier. Det rommet tyve benediktinermunker.

Biskop Berthold døde den 25. september 1018 etter 22 år som biskop. Han ble gravlagt midt i skipet i katedralen i Toul. Hans levninger ble senere overført til den tredje graven i kapellet for den hellige Maria Magdalena. Hans etterfølger som biskop ble Hermann (1018-26). Bertholds minnedag som salig er dødsdagen 25. september, men 24. august nevnes også.

Kilder: fr.wikipedia.org, zeno.org, Thiéry - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. april 2015