Den hellige Bertulf av Renty (~640-705?)

Den hellige Bertulf (Bertulph; fr: Bertulphe, Bertoul, Bertou; lat: Bertulphus) ble født rundt 640, enten i Alemannia i Tyskland eller i Pannonia (nå Ungarn). Han var hedning og reiste til Flandern som ganske ung, og der ble han kristen. Han ønsket å bli prest og dro til Thérouanne, hvor biskop Audomarus (Omer) sendte ham til grev Wambert av Ternois, som hadde en betydelig eiendom i i Renty (eller Renescure), en landsby ved den nåværende kanalen mellom Aire og Saint-Omer.

I årevis var Bertulf gårdsbestyrer for grev Wambert, som han tjente med sjelden trofasthet. En slik maktposisjon gjorde også at han møtte motstand, men grev Wambert og hans hustru Homburga fortsatte å stole på ham. Han fulgte dem også på en pilegrimsreise til Roma. Greven bygde en kirke viet til den hellige Martin av Tours i Fauquembergues og bygde et kloster viet til den hellige Dionysius av Paris.

Med tiden gjorde greven Bertulf til sin arving av noe land i Renty. Etter greveparets død organiserte Bertulf begravelsen i en av de fire kirkene som greven hadde bygd. Han ble presteviet, og deretter flyttet han til Renty, hvor han grunnla et lite kloster og evangeliserte området omkring. Han ledet sitt kloster som abbed frem til sin død i 705 (?), muligens den 5. februar.

Hans jordiske rester ble skrinlagt i et jernskrin i Gent, og i mange hundre år mente man at når en fare nærmet seg, banket den døde abbeden mot siden i sitt eget skrin. Hans relikvier ble spredt av hugenotter i 1578. Folkelig fromhet gjør ham til helgen, og kirkene i Fruges og Assonval er viet til ham. Hans minnedag er den eventuelle dødsdagen 5. februar og han æres i Tyskland og Nederland.

I kunsten vises han i monastisk drakt mens han deler ut almisser, med en ørn med utspente vinger. Dette viser til en legende om at han ble beskyttet på denne måten mot regn i et voldsomt uvær. Han påkalles som skytshelgen mot storm. Hans biografi (Vita Bertulfi) ble skrevet på 1000-tallet.