Den hellige Bessus av Campiglia (200/300-t)

Den hellige Bessus (Besse; it: Besso) er en helgen som æres i Campiglia i Val Soana i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion (Legio thebaica) (Alkateeba alTeebia eller Alkateeba al-sa'eedia) under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Det må ha vært temmelig mange, men som i historien om den hellige Ursula, har nok antallet blitt sterkt overdrevet. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Bessus var blant de legionærene som slapp unna selve massakren i Agaunum og flyktet opp i fjellene, hvor de tok med seg budskapet om den nye troen. Disse soldatene som ofte led martyrdøden, var de første som evangeliserte mange av dalene i de vestlige Alpene. Legenden forteller at Bessus lyktes i å omvende et stort antall innbyggere i Valle d'Aosta, spesielt i Cogne, hvor han æres.

Blant de mange pseudo-tebanske martyrene som skal ha tilhørt den mytiske Tebanske legion, synes Bessus å være blant dem som hadde en utbredt folkelig kult som fortsatt blomstrer. Men i virkeligheten er opplysningene om ham usikre og obskure. Noen ganger betraktes han som en biskop av Ivrea som levde på 700-tallet. Andre mener at det kan være snakk om to personer, en eremitt som døde og ble æret i Campiglia i Val Soana, mens den andre var en martyr i Ivrea som var æret der fra de eldste tider. For å øke forvirringen ytterligere bidrar det faktum at det eksisterer to minnedager til hans ære, 10. august og 1. desember, som feires i helligdommen i Ivrea.

Alterbilde av San Bessus i katedralen i Ivrea

Det eksisterer flere ulike versjoner av omstendighetene rundt Bessuss martyrium. Den som finnes i et bevart breviar fra bispedømmet Ivrea fra 1473, forteller at Bessus ble invitert til middag av noen kvegtyver. Da han skjønte opprinnelsen til det sauekjøttet han hadde blitt servert, fordømte han sterkt skikkene til fjellbøndene som var hans verter. Disse ble rasende og kastet ham utfor Monte Fautenio. Han overlevde fallet og søkte tilflukt i Cogne, men ble drept av de romerske legionærene som var på vei fra Agaunum. Hans avtrykk ble på mirakuløst vis bevart i klippen hvor han falt. Ifølge tradisjonen ble det bygd en kirke på stedet for martyriet, og den er fortsatt et valfartsmål.

Den franske historikeren og antropologen Robert Hertz samlet i 1912 inn en annen versjon av Bessuss biografi, overlevert muntlig blant folket i Cogne. Ifølge denne versjonen tilhørte han ikke Den tebanske legion, men ganske enkelt en from lokal gjeter som Gud belønnet ved å la hans flokk bli stadig større. Ifølge denne versjonen ble han kastet utfor klippen av noen fjellbønder som misunte ham hans suksess.

Når det gjelder helgenens jordiske rester, heter det i legenden at de på 800-tallet ble stjålet av fromme røvere på jakt etter relikvier og havnet under eventyrlige omstendigheter i Ozegna, hvor det i dag står en helligdom for Beata Vergine del Convento e del Bosco («Vår Frue av klosteret og skogen»). Et par århundrer senere sørget den berømte kong Arduin at relikviene ble overført til krypten i katedralen i Ivrea, hvor de fant et verdig hvilested i en gammel romersk sarkofag som fortsatt kan ses. I dag hviler relikviene i et alter i katedralen sammen med relikviene av andre hellige martyrer.

Bessus hadde ry som en stor undergjører som utførte mange mirakler og beskyttet soldater mot krigens farer. Den store hengivenheten for denne helgenen får fortsatt uttrykk i den festen som feires hvert år til hans ære den 10. august i helligdommen mellom fjellene i nasjonalparken Gran paradiso på over 2000 meters høyde i Val Soana. Utallige troende valfarter fra Campiglia og Cogne, og det er nødvendig å dra kvelden før og tilbringe natten nær helligdommen.

Statuen av den hellige bæres i prosesjon rundt klippen som var vitne til hans martyrium. Den æren å bære statuen var en tid gjenstand for voldsomme argumenter mellom de troende fra Campiglia og Cogne, som i dag tilhører ulike bispedømmer, men som før 1200 alle tilhørte bispedømmet Ivrea.

Bessuss attributter er palme, sverd, banner, mauritisk kors og hjelm med strutsefjær. Mange mener at noen av de folkelige ritualene i forbindelse med Bessuss kult kan spores tilbake til en førkristen kult knyttet til klippen. Det påpekes navnelikhet mellom Bessus og den egyptiske guden Bes, som spesielt ble påkalt for fruktbarhet. Begge fremstilles dessuten med en hatt med strutsefjær. Bessus er sammen med den hellige Savino skytshelgen for byen Ivrea. Han blir også æret i Val Soana og i Ozegna i Canavese samt i den lille byen Cogne i Valle d'Aosta. I tillegg til Mauritius selv er det kulten for Bessus som har hatt en større popularitet enn de andre helgenene som er assosiert med den tebanske legion.