Den hellige Bjørn av Klockrike (d. 1309)

Den hellige Bjørn (lat: Bero), kalt «Helge bror Björn» i den muntlige tradisjonen, er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen. Han var i henhold til tradisjonen sogneprest i Klockrike menighet i Östergötland. Han beskrives som en rettferdig og elsket sogneprest som fikk hedersnavnet «de fattiges far». Han skal omkring 1300 ha bygd den første Klockrike kirke.

I 1309 var han ute i menigheten for å gi sakramentet til en syk. Da skjenet hesten, og Bjørn falt av og slo seg i hjel mellom kirken og Brickstad. Et eiendommelig sagn er knyttet til hans død. I kirkens sakristi oppbevares nemlig fire runde steiner, som det fortelles om at de var blitt forvandlet fra deig til stein. Da Helge Bjørns hustru en dag sto og bakte, ble det fortalt henne at hennes mann som var borte, hadde forulykket. Da hun ikke ville holde dette for trolig, ropte hun ut: «Om disse deigemnene nå forvandler seg til stein, så er han virkelig død», og dermed ble deigemnene ganske riktig forvandlet.

Det påbudet om at alle prester skulle leve i sølibat som ble utstedt på 1000- og 1100-tallet, møtte overalt hard motstand, ikke minst i de nordiske land. Det drøyde lenge før noen endring kom i stand. Til tross for gjentatte protester fra paven, pavens legater og flere biskoper, levde mange prester i ekteskap, og på Island var dette regelen. Så sent som i 1248 kunne legaten Vilhelm av Sabina ved sitt besøk i Sverige forklare at «nesten alle prester var prestesønner og fulgte i fedrenes fotspor gjennom høytidelig å inngå ekteskap». Den etter alt å dømme sanne opplysningen om sogneprest Bjørns gifte stand viser at presteekteskap ikke vakte anstøt.

Kirkens klokketårn ble allment kalt «Helge Björns torn» inntil det brant ned etter at lynet slo ned i 1808. I en eng øst for kirken finnes en offerkilde som kalles «Helge Björns holk».

Sogneprest Bjørn i Klockrike er en historisk person. En viss offisiell anerkjennelse fikk den folkelige helgenkulten egnet til ham da hans levninger omkring år 1400 ble flyttet fra Klockrike til Linköpings domkirke. Den ennå bevarte gravsteinen over Bjørn i domkirken har følgende innskrift (skrevet på såkalt leoninsk vers, et slags rimet heksameter, vanlig i middelaldersk poesi):

Hoc mauseleo tua pausant ossa locata / Bero volente Deo de Klokkarike levata. / Ad laudem Christi vires et opes posuisti. / Sic cum vixisti, servire Deo studuisti.

«I dette gravmonument hviler dine nedlagte ben, o Bjørn, som med Guds vilje har blitt flyttet hit fra Klockrike. Til Kristi ære har du stilt din kraft og evne. På det viset har du i ditt liv bemøyet deg om å tjene Gud.»

Historieskriveren Johannes Messenius, som jo viste en stor interesse for minnene fra Sveriges katolske middelalder, egnet et kort kapitel til Sankt Bjørn av Klockrike (De Beato Berone Klockericensi) i den skildringen av de svenske helgenene som er inkludert i hans store verk Scondia illustrata. Noen nye opplysninger om den østgøtiske helgenen kan man dog ikke hente fra dette kapittelet.

Helge Bjørns steiner oppbevares fortsatt i et glasskap i Klockrike kirke i Östergötland. Den hellige Bjørn har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.