SEGL-dagen 2014

SEGL forside

Birgitta og Ulf Ekman om tro, Vegard Bruun Wyller om menneskelighet i helsevesenet.

Les mer
 

Den hellige Bodegisel av Aquitania (d. 588)

Minnedag: 18. desember

Den hellige Bodegisel (Bodagisil, Bodogisel, Bodogisil, Boggis; fr: Badagisle, Baudgise) var franker og levde på 500-tallet. Han skal ha vært gift med den hellige Oda av Schwaben (av Amay) og deres sønn skal ha vært den hellige biskop Arnulf av Metz (fr: Arnoul) (582-640). Men Arnulfs angivelige herkomst fra slekten til senator Ansbert, samt det at han ble tilskrevet Bodegisel som far, Oda som mor og Doda som hustru, regnes imidlertid som en del av den tendensiøse karolingergenealogien og dens avledninger og utmalinger, og den regnes som ubrukelig for rekonstruksjonen av de historiske forhold.1

Bodegisel levde nær Nancy i Frankrike og kalles «Dux» (hertug). Han skal ha vært guvernør av Aquitania eller av Marseille, og noen kilder sier at han ble myrdet i Kartago i 588 da han var på vei tilbake fra et oppdrag i Konstantinopel. Andre kilder skriver at han ble omvendt til Kristus og trakk seg da fra sine embeter. For bedre å kunne synge Guds pris og tjene sine brødre, grunnla han et kloster ved bredden av elven Meuse/Maas i Belgia og ble selv dets første abbed. De hellige biskopene Venantius Fortunatus av Poitiers (ca 530-ca 610) og Gregor av Tours (539-94) priser hans store nestekjærlighet og hans milde karakter. Han døde i 588 og hans minnedag er 18. desember.

Arnulf av Metz ble stamfar til karolingerne, også kalt arnulfingerne etter ham, men hans eget opphav er både usikkert og uten dokumentasjon. Noen som hevder å sitere frankiske legender, mener altså at Arnulf var sønn av Bodegisel og Oda. Andre har hevdet at Arnulfs far var en Arnoldus (ca 535-600) og at hans mor var Ada av Schwaben. Denne Arnoldus hevdes noen ganger å være sønn av senator Ausbert av Moselle og den hellige Bertha av Kent (ca 565-612), datter av kong Karibert av Paris (561-67), men Bertha var i virkeligheten gift med den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616). Andre igjen har hevdet at Arnulfs mor var prinsesse Bertha av Paris (539-640).

Arnulfs nedstamming fra en «Mellobaude» på 300-tallet kan ha vært en genealogisk fantasi for å smigre karolingerne. Ingen av disse navnene i den angivelige ættetavlen attesteres av nær samtidige kilder: Mellobaude (320-76) – Richemir (350-84) g.m. Ascyla (d. 352) – Theodemir Magnus av Toxandria (370-414) g.m. Valentina Justina (d. 414) – Klodvig den ripuariske (398-448) g.m. Hildegund av Köln (399-450) – Kildebert av Köln (430-83) g.m. Amalberga (435-78) – Sigebert den lamme (d. 509) – Kloderik av Köln (477-509) – Munderik (500-32) g.m. Arthenia (500) – Bodegisel I g.m. Palatina – Bodegisel II (d. 588) g.m. Oda av Schwaben – Arnulf (582–640) g.m. Doda (586-612).2


1
H.E. Bonell, Die Anfänge des karolingischen Hauses (Berlin 1866), s 3
2
Se The New England Historical and Genealogical Register, Boston, MA og David H. Kelly, Genealogical Research in England, vol 101 [april 1947]:109-113; ibid, Chart:113