Den salige Szilárd Ignác Bogdánffy (1911-1953)

Den salige Szilárd Ignác Bogdánffy ble født den 21. februar 1911 i landsbyen Feketetó i grevskapet Torontál i kongeriket Ungarn i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, i dag Crna Bara nær byen Kikinda i Severni Banat i den nordlige delen av den autonome provinsen Vojvodina i Serbia. Mannsnavnet Szilárd betyr «solid, fast» på ungarsk og brukes også som den ungarske formen av Konstantin. Han ble døpt i sognekirken i Coka, som hans landsby tilhørte og hvor hans far var kantor.

Bogdánffy gikk på folkeskole i Crna Bara til 1925, da han og familien flyttet til Timisoara (ung: Temesvár; ty: Temeschburg), en by i den østlige delen av Banat, i dag i Romania. Der gikk han på piaristenes gymnas. Etter eksamen ble han opptatt på det katolske seminaret til bispedømmet Oradea av latinsk ritus. Han ble presteviet den 29. juni 1934 av biskop Stefan Fiedler av Oradea. Han fortsatte studiene på universitetet i Budapest, hvor han tok doktorgraden i filosofi og dogmatikk med en avhandling om «Apokalypse i de synoptiske evangeliene».

Da han vendte tilbake til Romania, ble han professor ved det katolske seminaret i Oradea og skriftefar ved ursulinnenes kloster i byen. I 1939 ble han holdt under oppsikt av det kongelige rumenske hemmelige politi for angivelig anti-rumensk virksomhet. Under Andre verdenskrig skjulte han jøder, og av den grunn ble han avhørt av det ungarske fascistiske politiet «Nyílás».

Etter at Andre verdenskrig var over, startet det nye kommunistiske regimet i Romania en kampanje mot den kristne religion, spesielt mot den romersk-katolske. Som en følge av disse forfølgelsene ga Vatikanet tillatelse til hemmelige bispevielser. Den 14. februar 1949 ble den 38-årige dr. Szilárd Bogdánffy vigslet til romersk-katolsk hjelpebiskop av Satu Mare (ung: Szatmár; ty: Sathmar) og Oradea (ung: Nagyvárad; ty: Großwardein) av Gerald Patrick O'Hara, regent for det apostoliske nuntiaturet i Bucuresti. De to byene ligger i den delen av Ungarn som ble avstått til Romania etter krigen. Byene ligger rett ved den ungarske grensen i regionen Crisana (ung: Körösvidék; ty: Kreischgebiet), som i dag er delt mellom Ungarn og Romania. De to nabobispedømmene Oradea Mare og Satu Mare var blitt slått sammen i 1930, men de ble delt igjen i 1941. I 1948 ble de igjen slått sammen, men i 1982 ble de delt igjen.

Men bare halvannen måned etter sin bispevielse ble Bogdánffy arrestert, anklaget for spionasje og landsforræderi og dømt til å settes i arbeidsleir. Før sin arrestasjon hadde han ved flere anledninger blitt oppsøkt av representanter for regimet med anmodning om å lede en «uavhengig rumensk kirke av latinsk ritus uten noen bånd til Vatikanet», noe han standhaftig avslo.

Etter arrestasjonen var Bogdánffy resten av sitt liv politisk fange hos det kommunistiske regimet i Romania. Han tilbrakte fire år som fange i ulike fengsler over hele Romania, inkludert den beryktede leiren Capul-Midia. Han ble utsatt for regelmessig tortur, og i kombinasjon med de dårlige forholdene førte det til at han ble alvorlig syk. Hans medfange i fengselet i Aiud (ung: Nagyenyed) i Alba i Romania, den katolske biskopen av Lugoj av bysantinsk ritus, Ioan Ploscaru, husket biskop Bogdánffy som «ydmyk og fredfull, alltid rede til å hjelpe sine lidelsesfeller».

Selv om biskop Bogdánffy lå til sengs med alvorlig lungebetennelse, nektet fengselslegen ham den nødvendige medisineringen fordi han mente han ikke var verdig til den. Biskopen døde i isolasjon den 3. oktober 1953 i fengselet i Aiud som en følge av mishandling og underernæring, selv om den offisielle dødsårsaken var lungebetennelse.

Den 27. mars 2010 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Han ble saligkåret lørdag den 30. oktober 2010 i basilikaen St. Ladislas I(Sfântul Ladislau)¨ i Oradea i Romania. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hovedcelebrant i messen var den ungarske primas, kardinal Péter Erdö, erkebiskop av Esztergom-Budapest og president for rådet av europeiske bispekonferanser (CCEE). Hans minnedag er dødsdagen 3. oktober. Han er den første av de katolikkene som led martyrdøden under det kommunistiske regimet i Romania, som er saligkåret.

Biskopen av Satu Mare, den ærverdige Johannes Scheffler (1887-1952), var utnevnt til biskop i 1942. Han ble arrestert i 1950 og døde av mishandling i et fengsel i Bucuresti den 6. desember 1952. Han vil også bli saligkåret som martyr om kort tid.