Om julen 2014

Sr. Anne Bente Hadland om kristenforfølgelse, norsk julefeiring og alvoret i julens budskap.

Les mer
Advent

4. uke i advent

 

Den hellige Brachio av Auvergne (d. 576)

Minnedag: 9. februar

Den hellige Brachio (fr: Braque) levde på 500-tallet i Frankrike. Han var født i Touraine og tilbrakte en del av ungdommen i tjeneste hos grev Sigivald av Clermont, en slektning av kong Theoderik I (Theoderik, Theoderic, Theuderic, Theuderich, Theoderich, Theodoric; fr: Thierry), som hersket i Austrasia og Auvergne (511-34).

Brachio var svært glad i å gå på jakt, og en gang var han i skogen i Pent-Gibaut med sitt følge. Der hadde han sluppet sine hunder etter et villsvin og forfulgte det helt til han kom til en hytte som var bebodd av eneboeren Emilien, som hadde trukket seg tilbake i skogen for å leve uten kommunikasjon med andre mennesker. Villsvinet løp inn i eneboerens hytte, hvor det visste at det ville være beskyttet.

Da den unge mannen så dette, nærmet han seg den hellige eneboeren, og de ble oppslukt av en samtale som ikke handlet om denne verdens spørsmål, men om fordelene ved å tjene det gode. Brachio gikk derfra svært tankefull. Han hadde ikke ennå bestemt seg for å gi opp den verdenen som han elsket, men arbeidet med hans omvendelse var startet.

Møtet med denne fromme mannen ledet Brachio til å søke etter Gud, og det førte til at han selv ble eneboer. Han tilbrakte to års novisiat sammen med Emilien, lærte Salmenes bok utenat og gjorde slike fremskritt at hans mester bedømte ham i stand til å lede eneboerbosetningen etter hans død. Under hans ledelse ble den beskjedne hytten til et stort kloster, sjenerøst støttet med land av grev Sigivalds datter Barnichilde. Brachio døde i 576 i Auvergne og hans minnedag er 9. februar. Han æres i Ménat i Auvergne.

Det viktigste og mest interessante av den hellige historikeren Gregor av Tours' hagiografiske verker, hans bok om de galliske kirkefedrene (Liber Vitae Patrum), består av tyve hagiografier om de mest prominente menn fra generasjonen før ham. I tittelen er Vita brukt i entall ettersom samlingen av biografier er ment å danne et bilde av den enhetlige naturen av glorverdige kristne livsstiler, med hver individuell biografi strukturert slik at den fremstiller spesielle aspekter av idealet. For eksempel prises abbed Brachio (biografi XII) for sin disiplin og sin besluttsomhet i studiene av Skriften.